Ministry funker - også i live stream

Stor var sorgen da det viste seg at Ministry måtte avlyse høstens Europaturné. Etter å ha sett dem tre ganger i USA i våres, hadde det vært så fantastisk å kunne følge dem noen stopp på hjemmebane også. Den gang ei. Dog hadde de en siste gave til fansen: Live streama konsert via Hitkor.

---

Ministry / Hitkor - live streaming / 21.11.22

Av Siri Bjoner // 23.11.22

---

“Ministry stands with Ukraine” - bakteppet er det ukrainske flagget, og til tonene av "Ще не вмерла України і слава, і воля" kommer bandet ut på scenen. Overgangen går rett over i en heseblesende variant av “Breathe”. Deretter blir det “The Missing”, før “Deity” slår inn. Bandet er i storform, og publikummerne som er tilstede koser seg tydeligvis!

Til tross for mange muligheter gjennom Covid-19 lockdown er dette min første digitale konsert. Underlig er det, å sitte foran pcen og vite at denne konserten kan jeg se så mange ganger jeg vil det neste året. Jeg kan til og med ta den med ut i skauen og forstyrre fugler med litt industriell rock!

Konserter bør overværes live, men dette ser ut til å være en helt kurant variant. Produksjonen er god med mange kamera og dyktig klipping, lyden er ren og fin og er garantert veldig mye på ordentlig utstyr men jeg skal ikke klage over lyden den 14 år gamle arbeidsmaskinen greier gi meg.

“Stigmata” er vakker, som alltid. Siden det er søndag, ifølge Al Jourgenson, og klokka er 15, må man bare spille en kirkelåt: “Supernaut” av Black Sabbath. Ikke optimal lyd på vokalen her, men den skal være litt rølpete.

Hitene fortsetter å komme. “Burning Inside” går rett over i “New World Order”. Dette er en greatest hits konsert til ære for fansen. Lineupen er samme som i våres: Foruten Al på vokal og gitar finner vi John Bechdel på keyboards, Cesar Soto og Monte Pittman på gitar, Paul D'Amour på bass og Roy Mayorga denger løs på trommene.

“Just One Fix” er klokkeren, og Al koser seg med gitarsolo. I motsetning til på konsert, der man gjerne må velge mellom mosh piten foran scena eller god lyd lenger bak i salen, er det god lyd uansett. Bandet har tilsynelatende hatt godt av et lengre opphold mellom Industrial Strength Tour og denne konserten. Thieves er nydelig, selvom det ble litt lagging her (antageligvis min maskin). Al er misfornøyd med lyden og ja, vokalen hans er litt grautete. Mayorga begynner å bli svett – trommis på en Ministry konsert er en treningsøkt!

“So What”. En av mine absolutte favoritter. En sår, rolig ballade i en enda flottere utvida variant. Foreløpig er det bare deilige sanger fra fire skiver: “The Land of Rape and Honey” (1988), “The Mind is a Terrible Thing to Taste” (1989), “Psalm 69: The Way to Succeed and The Way to Suck Eggs” (1992), “The Last Sucker” (2007) samt “Supernaut” som har vært med Al siden 1000 Homo DJs slapp den som 7” i 1990.

Etter en time er det pause. På skjermen kommer bilder av tidligere medlemmer som dessverre ikke er blant oss lenger: Bill Rieflin, Mike Scaccia, Paul Raven og Joey Jordison. Bandet kommer tilbake, og Al takker dem for alt de var for Ministry. Så er det over til nyere materiale. “Alert Level”. Blir det “Moral Hygiene” (2021) herfra og ut kanskje? Al er i hvert fall fornøyd og stolt over den skiva, og det skjønner jeg - for det er ei knallgod skive!

La oss håpe “Alert Level” ikke blir sann, sier Al. Der er vi helt enige. Neste låt er “Good Trouble” som kanskje er min favoritt på den skiva? “Get the party started, get the fascists out” - og Als munnspill. Tatt i betraktning den politiske situasjonen i USA er det dessverre en høyaktuell låt – igjen. “We want our country back!”

“Skal vi ha fest i Los Angeles, trenger vi Billy Morrison!” “Search and Destroy”. Herregud, mannen er legendarisk. The Stooges-klassikeren tåler tre gitarer! Og som alltid minner den om Marillions “Forgotten Sons”, av en eller annen merkelig grunn.

Bandet går av scenen. I motsetning til i virkeligheten, der man ikke skjønner at konserten er over før flomlysa skrus på, er det plutselig bare slutt. Jeg har overvært min første digitale konsert. Jeg fikk med meg en plasterpåsåretkonsert med Ministry.

Digitale konserter har nok kommet for å bli, dog kan det ikke sammenlignes med ekte konserter. Fordeler: Billig drikke og knallgod lyd. Man trenger ikke reise noe sted for å se favorittbandet. Fantastisk klipping og lyd. Det var dyktige folk som produserte denne konserten. Ulemper: Man går glipp av hele konsertopplevelsen - andre folks svette, lukten av gammelt øl, undringen over hvor lang tid det tar før hørselen kommer tilbake, følelsen av å ha vært tre runder i bokseringen om man har havnet i moshpiten.

Eller kanskje burde “Ulemper” vært med i “Fordeler”?

Det ryktes et samarbeid mellom Ministry og Gogol Bordello. Det kan være interessant - og det gledes om det skjer!

https://www.hitkor.com/shows/ministry-industrial-strength

---

Del på Facebook | Del på Bluesky