Fett, Ministry!

(Oslo/PULS): Det var overraskende glissent, men drøyt et halvfullt Rockefeller fikk med seg en bunnsolid opptreden av industri-legendene Ministry torsdag kveld. "Animositisomina" er deres beste skive på årevis, og live er Al Jourgensen & co fremdeles knallsterke.


Ministry / /


I to timer fikk publikum servert en mengde låter fra de 15 siste årene av deres 20 år lange platekarriere. Fra og med The Land Of Rape And Honey fra '88 til årets Animositisomina er det begynt å bli mange klassikere, og på Rockefeller fikk vi dem alle sammen.

"Animosity" åpnet, sammen med "Unsung" og "Piss" som også er trekløveret som åpner deres siste album. Lyden satt som den skulle fra første sekund; tett, ryddig, brutalt og grusomt høyt. Al Jourgensen lente seg over sitt originale mikrofon-stativ og lot autoriteten sin tale for seg.

Det er mye mat i Ministrys musikk, og det hele smeltes sammen i en slagkraftig pakke der verken plateversjoner eller liveversjoner blir nedturer i forhold til hverandre. Alle detaljer er med, og selv om litt går på tape er det et høyst troverdig liveprodukt Ministry reiser rundt med. 7 mann, som oftest tre gitarer og keyboard, samt av og til to trommesett i aksjon. Han som trakterer det andre trommesettet, spiller også støysaksofon på flere låter.

Ved midnatt takket Al Jourgensen og hans ansatte for seg, etter at de hadde avsluttet med blant annet folkekravet "Jesus Built My Hotrod", og coverne "Supernaut" av Black Sabbath og Magazines "The Light Pours Out Of Me". Det eneste som manglet var kanskje "Reload" og "The Land Of Rape And Honey", men ellers var alle favorittene unnagjort, og de ble også gjort på en ypperlig måte. Da er det vel unødvendig å konkludere med at dette ble en høylytt og vellykket kveld også.

Dette spilte Ministry:

Animosity/Unsung/Piss/Dead Guy/Scare Crow/Bad Blood/Psalm 69/Crumbs/Supermanic Soul/N.W.O./Just One Fix/Hero/Thieves/So What

Ekstra:Breathe/The Light That Pours Out Of Me/Stigmata/Filth Pig/Supernaut/Jesus Built My Hotrod


MINISTRY: Solide saker. (Foto: Odd Inge Rand)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ministry, my Ministry

(28.03.25) Denne nyutgivelsen har jeg ventet på i et par tiår.


Ministry: HOPIUMFORTHEMASSES

(05.03.24) Al Jourgenson er ingen ungkælv lenger. Siste er at han lover ei siste skive, med legendariske Paul Barker. Dersom det skjer, blir det vel etter at han har fylt seksogseksti. Jeg mistenker at Wenche Myhre ikke hadde noen som han i tankene da hun sang om akkurat det.


Ministry funker - også i live stream

(23.11.22) Stor var sorgen da det viste seg at Ministry måtte avlyse høstens Europaturné. Etter å ha sett dem tre ganger i USA i våres, hadde det vært så fantastisk å kunne følge dem noen stopp på hjemmebane også. Den gang ei. Dog hadde de en siste gave til fansen: Live streama konsert via Hitkor.


Pilgrimsferd til Ministry i Midtvesten

(14.04.22) PULS (Chicago/Cleveland/Royal Oak): Vi har vært på turné med Ministry. Her får du Siri Bjoners entusiastiske rapport. Og ja - det er lov å være himmelropende begeistra når man får oppleve stor rock på skikkelig nært hold!


Ministry – mitt “livsband”

(26.06.19) Av og til har man gleden av å vokse opp med et band og ha dem aktive til langt opp i voksen alder. Ikke bare aktive, men som like bra nå som da man første gang hørte dem!


Ministry: Dark Side Of The Spoon

(23.06.99) Ingen tvil om hvem som er tilbake: Ministry slår seg atter en gang fram med industrimetallen sin! Og det funker! Det beste med bandet er kanskje at de i tillegg til å være drittøffe er jævlig morsomme!


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.