Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Før hun ble tenåring, lærte hun mye av å høre på Shania Twain. I dag er hun 32, og har ettertrykkelig parkert sitt forbilde. Mer presist er det vel å si at hun har parkert alt og alle. Få vil protestere på påstanden at Taylor Swift i dag er verdens største pop-stjerne.

Hennes hemmelighet ligger i hovedsak begravd i to forhold. Hun skriver nydelige låter, og hun overrasker stadig med musikalsk innpakning. Aaron Dessners (Big Red Machine, The National) gitarer er bytta med med synther styrt av Jack Antonoff (Steal Train, Bleachers) – og det låter akkurat like fint. Ganske annerledes, faktisk – men like feiende flott. Og Antonoff krydrer gjerne lydbildet med så odde instrumenter som bass-saksofoner og instrument som ligner harpe (sikkert synther).

Gjør det noe at hun får hjelp av Lana Del Rey, både på komponistsida og i det vokale? På ingen måte.

Lar hun seg inspirere av «ungdommen»? Ja, hør «Vigilante Shift» - og du tror kanskje du hører Billie Eilish:


Det er visst meninga vi skal høre dette albumet seint på natta eller når morgenen gryr. Gjerne det, eller hele døgnet rundt. Dette er creme de la creme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – i egen klasse

(25.07.20) Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.