Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Før hun ble tenåring, lærte hun mye av å høre på Shania Twain. I dag er hun 32, og har ettertrykkelig parkert sitt forbilde. Mer presist er det vel å si at hun har parkert alt og alle. Få vil protestere på påstanden at Taylor Swift i dag er verdens største pop-stjerne.

Hennes hemmelighet ligger i hovedsak begravd i to forhold. Hun skriver nydelige låter, og hun overrasker stadig med musikalsk innpakning. Aaron Dessners (Big Red Machine, The National) gitarer er bytta med med synther styrt av Jack Antonoff (Steal Train, Bleachers) – og det låter akkurat like fint. Ganske annerledes, faktisk – men like feiende flott. Og Antonoff krydrer gjerne lydbildet med så odde instrumenter som bass-saksofoner og instrument som ligner harpe (sikkert synther).

Gjør det noe at hun får hjelp av Lana Del Rey, både på komponistsida og i det vokale? På ingen måte.

Lar hun seg inspirere av «ungdommen»? Ja, hør «Vigilante Shift» - og du tror kanskje du hører Billie Eilish:


Det er visst meninga vi skal høre dette albumet seint på natta eller når morgenen gryr. Gjerne det, eller hele døgnet rundt. Dette er creme de la creme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – i egen klasse

(25.07.20) Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.