Taylor Swift – i egen klasse

Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Taylor Swift trenger neppe noen presentasjon. Siden den selvtitulerte debuten for 14 år siden, har hun vunnet alt som kan vinnes i verdens største pop-marked. For så vidt i hele verden. Hun har tjent mer penger enn hun greier å telle, og har neppe plass på hylla i stua si til alle statuettene som beviser at «Taylor Swift is the best».

Det gjøres ofte et nummer av at hun gått fra country til pop. Det kommer an på hvordan man ser det. Helt fra starten, har hun framholdt Shania Twain som sitt forbilde – og det ekte country-folket mener nok at Miss Twain ikke har mye med country å gjøre.

Da Taylor Swift i 2014 ga ut sitt femte studioalbum, tok hun da også et «offisielt» farvel til country-musikken gjennom å annonsere at hun ikke ville bruke ei annonsekrone i retning country-markedet.

Skandaler rundt henne? Ikke så mange. Den største sto vel presidentkandidat (?) Kanye West for, da han avbrøyt Taylor Swift midt i hennes takketale da hun var tildelt førsteplassen i 2009 MTV Video Music Awards. West mente høyt og tydelig at Beyoncé skulle hatt prisen … Kanskje like greit om han ikke blir president i USA?

«Folklore» kommer overraskende. Materialet var ment for utgivelse høsten 2020, men så kom Covid-19. Dermed satte hun seg like godt ned og komponerte noen nye låter, de fleste sammen med Aaron Dessner fra The National. Så hva kunne Justin Vernon fra Bon Iver si, annet enn ja på spørsmål om å bidra?

«Exile» endte opp som kronjuvelen på et album som nesten er ubegripelig bra. Det er virkelig av typen – er dette mulig? I klasse med Dana Del Ray.

Er det en trend, at de største pop-stjernene fjerner seg fra det reine elektronika-komplet? Taylor Swift har aldri vært der, men flere av hennes kolleger går i «analog» retning – ref. Ellie Goulding.

Det gjør ikke meg noe, om mine observasjoner er korrekte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

(31.10.22) Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!