Vær vitne til Verdsmannen Thorbjørnsen
Jeg oppdaget Thorbjørnsen først i sommer, i Østerrike på en obskur okkult-festival. Jeg hadde aldri hørt om fyren før, men han greide å fenge meg omtrent umiddelbart. Siden har jeg forsøkt å sette meg inn i hele katalogen hans, fordi jeg følte det var nødvendig for å skrive denne omtalen.
"Livsvitne" er Thorbjørnsens nyeste utgivelse, den finnes kun i vinyl-format.
Det er ei sterk plate og som alt annet Thorbjørnsen har sluppet, vil de fleste som har levd et hardt liv, kjenne seg igjen i tekstene hans. Samtidig vil nok ulike mennesker tolke tekstene vidt forskjellig, og du kan finne ting her å elske selv om du har levd et A4-liv. Tekstene er nemlig dype, og de tar for seg livets skyggesider på et dypt gripende og empatisk vis.
Plata er noe kort, men likevel fantastisk sterk. Lydbildet er varierende, men jeg vil påstå at det er noe mer voksent enn på de forrige utgivelsene. Her prøves ut alskens kombinasjoner av lydbilder og det kan til tider minne litt om Tom Waits.
Lyden kan til tider være delikat tørr, og instrumentvalget er spennende.
Det er noe vanskelig å forklare Thorbjørnsen, og jeg anbefaler rett og slett å høre gjennom hele katalogen hans, helst i riktig rekkefølge, for å ha en sjanse til å følge og forstå hans musikalske reise.
Her kan man finne hint både til Nordståga, Jokke, Waits, Per Bergersen, Eirik Skrangle og mange andre. Men Verdsmannen er likevel noe for seg selv.
Thorbjørnsen er sin egen greie, og mannen har seilt opp på listen over en av mine absolutte favoritt-artister det siste halve året.
Langversjonen av "Ugras" må være min personlige favoritt på denne skiva. Den er et formidabelt mesterverk.
Verdsmannen Thorbjørnsen, du er herved genierklært!
Del på Facebook | Del på Bluesky