Deilig, nedstrippa Jack White

Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.


Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.

«Fear Of The Dawn» kom i april, og var til tider en temmelig hardbarka affære. Nå går han adskillig mer stillferdig til verks.

«A Tip From You To Me» åpner det hele, og er i sannhet en dristig liten sak. Det lyder som en mix av en pianodrevet Rolling Stones-ballade, inkludert Stones-koring. Og ja, han lyder skremmende likt Mick Jagger – før han stjeler fra «Stairway To Heaven». Og ja, han låter jammen også som Robert Plant!

Instrumentalt fyller han på med akustiske gitarer, noen strykere, marimba og ei tverrfløyte. En duft av Jethro Tull? Right you are. Vakkert, da han fyller «Love Is Selfish» utelukkende med akustisk gitar og en cymbal.

Avsluttende "Taking Me Back" går nærmest i Django Reinhardt-stil! Og tro det eller ei, på dette albumet fins knapt lyden av én elektrisk gitar. Men nettopp fordi det handler om Jack White, kan jeg avslutte på samme vis som i april:

Sjanger: Jack White. Kvalitet: Jack White.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jack White – Øya-publikumet kan glede seg!

(02.08.24) Han lar deg sjelden få fred. Jack White leverer nok et bånn-pinne-album.


Urokråka Jack White

(17.04.22) Per dato er han en av rockens største bråkmakere, i hvert fall musikalsk. Med «Fear Of The Dawn» lever han opp til sitt rykte.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.