Deilig, nedstrippa Jack White

Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.


Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.

«Fear Of The Dawn» kom i april, og var til tider en temmelig hardbarka affære. Nå går han adskillig mer stillferdig til verks.

«A Tip From You To Me» åpner det hele, og er i sannhet en dristig liten sak. Det lyder som en mix av en pianodrevet Rolling Stones-ballade, inkludert Stones-koring. Og ja, han lyder skremmende likt Mick Jagger – før han stjeler fra «Stairway To Heaven». Og ja, han låter jammen også som Robert Plant!

Instrumentalt fyller han på med akustiske gitarer, noen strykere, marimba og ei tverrfløyte. En duft av Jethro Tull? Right you are. Vakkert, da han fyller «Love Is Selfish» utelukkende med akustisk gitar og en cymbal.

Avsluttende "Taking Me Back" går nærmest i Django Reinhardt-stil! Og tro det eller ei, på dette albumet fins knapt lyden av én elektrisk gitar. Men nettopp fordi det handler om Jack White, kan jeg avslutte på samme vis som i april:

Sjanger: Jack White. Kvalitet: Jack White.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jack White – Øya-publikumet kan glede seg!

(02.08.24) Han lar deg sjelden få fred. Jack White leverer nok et bånn-pinne-album.


Urokråka Jack White

(17.04.22) Per dato er han en av rockens største bråkmakere, i hvert fall musikalsk. Med «Fear Of The Dawn» lever han opp til sitt rykte.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.