Deilig, nedstrippa Jack White

Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.


Noen artister gir ut en singel i ny og ne. Her kommer Jack White med sitt andre album på fire måneder.

«Fear Of The Dawn» kom i april, og var til tider en temmelig hardbarka affære. Nå går han adskillig mer stillferdig til verks.

«A Tip From You To Me» åpner det hele, og er i sannhet en dristig liten sak. Det lyder som en mix av en pianodrevet Rolling Stones-ballade, inkludert Stones-koring. Og ja, han lyder skremmende likt Mick Jagger – før han stjeler fra «Stairway To Heaven». Og ja, han låter jammen også som Robert Plant!

Instrumentalt fyller han på med akustiske gitarer, noen strykere, marimba og ei tverrfløyte. En duft av Jethro Tull? Right you are. Vakkert, da han fyller «Love Is Selfish» utelukkende med akustisk gitar og en cymbal.

Avsluttende "Taking Me Back" går nærmest i Django Reinhardt-stil! Og tro det eller ei, på dette albumet fins knapt lyden av én elektrisk gitar. Men nettopp fordi det handler om Jack White, kan jeg avslutte på samme vis som i april:

Sjanger: Jack White. Kvalitet: Jack White.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jack White – Øya-publikumet kan glede seg!

(02.08.24) Han lar deg sjelden få fred. Jack White leverer nok et bånn-pinne-album.


Urokråka Jack White

(17.04.22) Per dato er han en av rockens største bråkmakere, i hvert fall musikalsk. Med «Fear Of The Dawn» lever han opp til sitt rykte.


Roskildefestivalen 2012: Jack White

(07.07.12) Mot slutten av Jack Whites konsert på Orange Scene trodde nok mange at de var på fotballkamp – maken til allsang har vi ikke hørt noe sted utenfor Ukraina og Polen i sommer.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.