Urokråka Jack White
Per dato er han en av rockens største bråkmakere, i hvert fall musikalsk. Med «Fear Of The Dawn» lever han opp til sitt rykte.
Det er mange som liksom pusler med sitt – tilsynelatende fullstendig uavhengig av hva som ellers skjer i fjerne og nære omgivelser. Men også i denne kategorien stiller Jack White i egen klasse. Mannen er i stadig bevegelse, trass i at han nå nærmer seg 50.
Vi ble kjent med ham gjennom The White Stripes, duoen han hadde gående med Meg White – ex-kona han helst omtalte som sin søster. Da befant vi oss helt i starten av 2000-tallet, men rastløse Jack White måtte videre. Først til powerpop-bandet The Recanteurs som han danna sammen med Brendan Benson, så til The Dead Weather sammen med Alison Mosshart. Her slo Jack White trommer.
Han skyter ut av startblokkene med «Taking Me Back» med skumle hensikter. Lydbildet er massivt, blytunge synther og ditto gitarer.
Om du trodde du så skulle få en pust i bakken, kan du bare glemme det. Det er ikke småtteri han får gjort med ett eneste riff!
I «Hi-De-Ho» bringer han rapperen Q-Tip til mikrofonen, mens «Into The Twilight» åpner med sang a la The Swingle Singers da de ble så populære med å gjøre barokkmusikken tilgjengelig a capella.
Et mangfoldig album er et understatement – med hovedvekt på tungt skyts. Godt oppsummert i tittelen «Morning, Noon And Night».
Sjanger: Jack White. Kvalitet: Jack White.
Del på Facebook | Del på Bluesky