Foto: Thor Egil Leirtrø/Moldejazz ANITA GJØRVEN: Eksepsjonelt vokaltalent, fra Stryn, bosatt i Molde. Foto: Thor Egil Leirtrø

Hvilket vokaltalent - fra Stryn!

Hun skriver sine egne tekster og spiller i et band som skriver sine egne låter - og hun har bemerkelsesversdig god formidlingsevne. Merk deg navnet - Anita Gjørven.


Anita Gjørven / Alexandraparken, Molejazz / 20.07.22


Men før vi kommer til saken, altså Anita Gjørvens konsert - bli med en liten svipptur innom hva som skjedde en times tid før Gjørvens band gikk på scenen. Alexandraparken har blitt folkets utdanningssenter i jazz her i Molde. Jazz? Det er egentlig ikke så nøye. Det viktige er at her får lokale stjerner utfolde seg, i noe som for det meste i hvert fall er jazz-basert musikk.

Sånn er det definitivt også med bandet som kaller seg Part Time Lovers, en gjeng som traff hverandre på Heimdal videregående skole i Trondheim. De har valgt å perfeksjonere seg i den jazz-sjangeren vi vanligvis kaller fusion. El-gitar og lead-vokal – Oscar Baadsvik Callanan, El-gitar og backing-vokal – Bendik Seljemark, El-bass – Nicolay Hansen, Keyboard – Henrik Løvø Aune, Trommer – Aslak Seljemark, Lead-vokal – Alexandra Fossen Pavlovic - de er alle utmerkede musikere.

Men hva hjelper det, når de framfører så dørgende kjedelig musikk? Mot slutten av sitt sett spiller de endelig noe som kan ligne en seig blues. Men den ender etter hvert også i fusion.

Jeg skriver dette på denne måten, ikke minst for å illustrere hvor subjektiv musikkjournalistikken er. Det er ikke sånn at Part Time Lovers ikke er flinke. Problemet er at de spiller en type musikk som ikke tar tak i én eneste nerve i min kropp. Vit dette, neste gang du leser en konsertanmeldelse. Som Martin Kolberg ville sagt det:

Subjektivt. Subjektivt. Subjektivt.

Da blir det noe ganske annet når Anita Gjørven entrer scenen! Hun sprudler! Og tar Alexandraparken med storm; hun har oss i sin hule hånd, nærmest fra før hun går til mikrofonen.

Norske, nynorske tekster. Pop-jazz - i retning Chick Coreas Return To Forever? Ja. Originalkomposisjoner, med ett unntak. "Blåmann Blåmann Bukken Min". Lyden forsvinner midt i første vers, men frøken Gjørven tar det på strak arm, begynner på nytt, og alt blir bare sjarmerende.

Her har du noen andre pekefingre: Ketil Bjørnstads "Leve Patagonia", Ingebjørg Bratland, Hilde Louise Asbjørnsen, Erik Bye. Hun bor i Molde, men er oppvokst i Stryn, Sogn og Fjordane/Vestland.

- Fole artig å spille for dere! sier Anita Gjørven - før hun avslutter på engelsk tekst til en melodi som minner mistenkelig om Elvis Presleys "Fever". Suverent levert!

I bandet: Anita Gjørven – vokal og piano, William Stavik - Gitar, Andre Gussiås - Tangentar, Tommy Hattrem - Bass og Gitar, Simen Bugge - Trommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Moldejazz 2022 - plusser og minuser

(23.07.22) Moldejazz 2022 er historie. Hvordan gikk det? Både bra og dårlig.


Break of Day in Molde - 2022

(22.07.22) Jeg kommer fra en nydelig morgengry-konsert med Harpreet Bansal Band. Dette er jazz god som noe annet!


Elektrisk Masada: Alt nytt er nytt igjen

(22.07.22) Velkommen til New New New Electric Masada! - annonserer Brian Marsella stolt i det festivalens siste residentkonsert bryter løs på Storyville.


Molderosen til Hogne Bø Pettersen

(21.07.22) Vel fortjent - Molderosen til Hogne Bø Pettersen


Jazzintro: Joakim Rainer Trio

(21.07.22) 150.000 er ingen sum å kimse av. I tillegg venter en landsomfattende turné i regi av Norsk Jazzforum.


John Zorn: Bagateller i redusert form

(21.07.22) Ikke bare er sjefen ute av spill, men artistfølget er redusert av streik og sykdom. Likevel fikk vi en høyst verdig Bagatelles-oppsetning onsdag.


1 million til Trygve Waldemar Fiske

(20.07.22) Det deles faktisk ut penger i Molde - i år til og med til en nordmøring. Bassisten og komponisten Tryge Waldemar Fiske stakk i går av gårde med 1 million som årets jazz-stipendiat.


New New Masada Quartet Trio: Ånden som leverer

(20.07.22) Så var det klart: Molde må klare seg uten John Zorns nærvær – en Artist in Residence in absentia – og det går strålende!


Den mystiske fantomresidenten og lagånden som går

(19.07.22) Med Zorn for anledningen i de høyere sfærer og/eller luftlag - se vår nyhetsavdeling! - sto første dag av John Zorns residentskap opp i mystikkens tegn.


Prisvinner med avtaleboka full

(19.07.22) Du kan merke deg navnet, like godt først som sist. For dette landet svømmer ikke akkurat over av vokaltalenter på jazz-området. Liv Ellen Rønning.


John Zorn kommer ikke til Molde

(19.07.22) Det har vært noen humper i veien for Molejazz i år. Og i dag kom en bortimot uoverstigelig hekk: John Zorn - Arist in Resience - har blitt sjuk, og kommer ikke til Molde.


Årets COOLESTE konsert - i hvert fall i Molde?

(19.07.22) Ja, jeg veit det er tidlig. Dag 1 av festivalen. Men veldig mye coolere enn Cecile McLorin Salvant blir det neppe.


Molde: Jazz og utenrikspolitikk?

(18.07.22) Moldejazz 2022 ble i dag åpna på tradisjonelt vis. Med andre ord - veldig mye svada fra talerstolen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.