Moldejazz 2022 - plusser og minuser
Moldejazz 2022 er historie. Hvordan gikk det? Både bra og dårlig.
La oss ta det kjedeligste først: Økonomien. Det ble solgt 23.000 billetter, av et mulig antall på 30.000. Underskuddet ligger an til å bli rundt regna 1 million kroner.
Så til hva som alltid er viktigst, og morsomst. Musikken.
Tar jeg feil, når jeg mener at denne festivalen var mer pop-prega enn noen av de foregående? Det er lenge siden vi i fullt alvor diskuterte om Bob Dylan hadde noe på en jazzfestival å gjøre. Men det er noe med dimensjonene. Vi fikk tre trippelkonserter på Romsdalsmuseet. Fieh, Metteson, Sigrid - Ane Brun, Bernhoft, Bjørn Tomren - Angelique Kidjo, Chris Holsten, Röyksopp. Glimrende artister, alle ni - men det er nå en gang popmusikk, da. Og kanskje to konserter med til sammen fire artister ville vært å foretrekke? I hvert fall sett fra en økonomisk synsvinkel?
Popmusikerne er på Moldejazz av to årsaker. De skal være med å skape folkefest, og de skal dra penger inn i kassa - for å kunne finansiere "smale" jazz-konserter. I år ble det litt fest, men ingen penger i kassa. I underkant av 3000 betalte billett til hver av disse konsertene. Om vi forstår rett, var dette mist 1000 for lite til å gå i pluss. I klartekst betyr det at popmusikken under Moldejazz 2022 har bidratt til det stikk motsatte av hensikten: Økt underskudd.
Hva er årsaken til det middelmådige publikumsoppmøtet? Er moldenserne blitt for bortskjemt? Eller blir det kort sagt litt for mye? Jeg tror svaret i hovedsak ligger i det siste. Konsertene på Romsdalsmuseet koster 785 kroner - 25 prosent avslag om du kjøpte pass til to eller tre dager. Hvordan du enn snur på det, så blir dette mye penger.
Legg til at konsertene i Alexandraparken er et tilbud til nøyaktig det samme publikumet. Her spilte Govt'Mule/Soft City, partykongen Cory Wong, d'Sound og Blåsemafiaen/Texas Roots. Pris: 380 NOK per kveld. Hit kan du faktisk rekke og gå etter å ha vært på Romsdalsmuseet, i det minste for å få med deg kveldens headliner. Men igjen: Dette blir mange penger.
Potensiell krise på potensiell krise: Midt i uka spiller Molde europacup hjemme på Aker Stadion ...
Jeg håper de som skal planlegge neste års festival tar disse betraktningene på alvor.
Men fikk vi også mye fin jazz? Ja! Cécile McLorin Salvant, Charles Lloyd, Tord Gustavsen Trio, Ellen Andrea Wang, Silje Nergaard/Espen Berg, Christian Sands Trio, Steinar Raknes og John McLaughlin leverte alle på høyt plan. Og til tross for at årets Artist in Residence John Zorn aldri kom, ble hans residentskap behørig ivaretatt av hans musikere. Som DumDum Boys ville sagt det: Det kunne vært verre.
En sak til må på dagsorden: Pressedekninga. For mange år siden var alt som fins av nasjonal presse til stede under Moldejazz. Nå som festivalavisa Fire Flate er lagt ned - kanskje ikke for evig og alltid? - er det nesten bare PULS, jazz-avisa saltpeanuts* og Romsdals Budstikke som har dekning av festivalen. Til og med Adresseavisa, som har tilhold rett oppe i lia fra Molde, har "nedskalert" dekninga. Dette må det da være mulig å få gjort noe med? En viss proaktivitet, kanskje - for å bruke et moderne uttrykk.
Festivalsjef Mariann Bjørnelv har i praksis vært sjukmeldt i et helt år, og inntil situasjonen avklares vil konstituert festivalsjef Cecilie Longva og kunstnerisk leder Hans-Olav Solli fungere i sine posisjoner. (Det meste tyder på at festivalen gjør lurt i fortsatt å dra veksel på hans nettverk.)
En gladmeling til slutt: Neste års Artist in Residence heter Hedvig Mollestad! Alle forsterkere på volum 11!
Helt til slutt, benytter vi anledninga til å takke den delen av frivillig-avdelinga på 429 som hver morgen passa på at vi fikk kaffe og fantastisk gode sveler. Tusen takk!
Del på Facebook | Del på Bluesky