Warpaint: Varm L.A.-glød

Bandet teller fire fine fruer med bass, trommer, dobbel gitar, trestemte harmonier og gjerne litt synth. Warpaint lager den mest sexy musikken L.A. kan vise til etter år 2000. Det er drømmende indierock, ispedd trip-hop og behagelig flerstemt. Tidligere sammenlignet med Cocteau Twins, men allikevel noe helt for seg selv.


Warpaint slipper et etterlengtet fjerde album etter seks år med relativ stillhet. «Radiate Like This» har et roligere og renere utrykk enn de foregående utgivelsene.

Plata starter gjenkjennbart med «Champion», som også var første singel ut i våres. Gjennom skiva blir det gradvis roligere og siste spor åpner med kassegitar. Ved første lytt setter «Stevie» seg best.


Sporene fester seg ikke like kjapt som debuten «The Fool» og deres selvtitulerte album gjorde, produksjonen virker litt glattere. Men denne skiva skal man gi litt god tid og et glass i sola, det er flere skatter å finne.
Som «Hard To Tell You» hvor flytende gitar og lag på lag med vokal, pakker vakkert inn en ganske trist tekst.

I wanna shake off all the rules/I know that I made them/I know that I put them on you/It's hard to tell you now/That what I want, isn't what I wanted/I have to tell you now

Vi kan ikke snakke om Warpaint uten å snakke om Stella. Stella Mozgawa starter å spille trommer som 13-åring og vil ikke bare spille i band, hun vil spille hele tiden. I tillegg til å være en viktig fjerdedel av Warpaint, legger hun trommesporet på så å si alt Kurt Vile lager, er studiomusiker for en haug med artister som blant annet Regina Spektor og Sharon Van Etten og medproduserte forrige skiva til Courtney Barnett.

Hun er fascinerende stødig og kreativ. Selv om jeg lett kan bli revet med og mene at ingen noensinne vil kunne måle seg med Neil Peart, at mer trommer alltid er bra trommer, er det fint å nyte en trommis som nødvendigvis ikke bråker så fælt, men som er så teknisk god og briljerer i det stille.


Aller helst ville jeg opplevd «Radiate Like This» live når Warpaint spiller på Prima Vera i Barcelona i juni. Et godt alternativ blir nok å nyte på stranda, den lukter litt av late sommerdager.

Lytt helt til siste spor, da får du med deg den sjarmerende «Send Nudes».
Here I am under your clothes/And stuck in your hair/Humming our favourite song right in your ear/All out loving, loving year after year/Send a couple nudes, baby


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

(18.06.23) Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Warpaint: The Fool

(14.12.10) Disse fire jentene fra Los Angeles spiller post-punk, dream pop og psykedelia i en salig blanding. Resultatet har blitt veldig spennende.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.