Warpaint: The Fool

Disse fire jentene fra Los Angeles spiller post-punk, dream pop og psykedelia i en salig blanding. Resultatet har blitt veldig spennende.


Warpaint platedebuterte i fjor med EP'n Exquisite Corpse. The Fool er deres første fullengder. De ble forøvrig håndplukket av The xx som support på deres USA-turne'. Ikke så rart. De høres egentlig ikke så ulike ut. Men der The xx ofte satser på det nedtonede, er Warpaint mer utfyllende i sitt lydbilde.

Emily Kokal er vokalist og en av to gitarister i bandet. Hun har en skjør stemme som kler musikken der den flyter av gårde. Eller buldrer ved hjelp av rytmeseksjonen. Jenny Lee Lindberg (bass, vokal) og Stella Mozgawa (trommer) står for den. Theresa Wayman (gitar, vokal) bidrar også mye til bandets sound.

Det hele starter med "Set Your Arms Down" i en slags drømme pop stil. Mesterlig utført. "Undertow" starter sukkersøtt med fine harmonier, før indie rocken åpenbarer seg. "Shadows" er et annet eksempel på Warpaints teft for briljante låter.

"Majesty" hører vi den litt mer eksperimentelle siden av bandet i form av et seks og et halvt minutt langt spor som bygger seg opp. En av få låter med keyboards.

Kun et par ganger fungerer det heller dårlig for denne anmelderen. Eksperimentelle "Bees" er nærmest for spesielt interesserte, mens "Lissie's Heart Murmur" når ingen steder. Her tror jeg de har villet for mye og går seg bort.

Men The Fool er alt i alt en sterk og detaljrik plate fra et band som kan stå foran et gjennombrudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

(18.06.23) Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Warpaint: Varm L.A.-glød

(14.05.22) Bandet teller fire fine fruer med bass, trommer, dobbel gitar, trestemte harmonier og gjerne litt synth. Warpaint lager den mest sexy musikken L.A. kan vise til etter år 2000. Det er drømmende indierock, ispedd trip-hop og behagelig flerstemt. Tidligere sammenlignet med Cocteau Twins, men allikevel noe helt for seg selv.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.