Warpaint: The Fool

Disse fire jentene fra Los Angeles spiller post-punk, dream pop og psykedelia i en salig blanding. Resultatet har blitt veldig spennende.


Warpaint platedebuterte i fjor med EP'n Exquisite Corpse. The Fool er deres første fullengder. De ble forøvrig håndplukket av The xx som support på deres USA-turne'. Ikke så rart. De høres egentlig ikke så ulike ut. Men der The xx ofte satser på det nedtonede, er Warpaint mer utfyllende i sitt lydbilde.

Emily Kokal er vokalist og en av to gitarister i bandet. Hun har en skjør stemme som kler musikken der den flyter av gårde. Eller buldrer ved hjelp av rytmeseksjonen. Jenny Lee Lindberg (bass, vokal) og Stella Mozgawa (trommer) står for den. Theresa Wayman (gitar, vokal) bidrar også mye til bandets sound.

Det hele starter med "Set Your Arms Down" i en slags drømme pop stil. Mesterlig utført. "Undertow" starter sukkersøtt med fine harmonier, før indie rocken åpenbarer seg. "Shadows" er et annet eksempel på Warpaints teft for briljante låter.

"Majesty" hører vi den litt mer eksperimentelle siden av bandet i form av et seks og et halvt minutt langt spor som bygger seg opp. En av få låter med keyboards.

Kun et par ganger fungerer det heller dårlig for denne anmelderen. Eksperimentelle "Bees" er nærmest for spesielt interesserte, mens "Lissie's Heart Murmur" når ingen steder. Her tror jeg de har villet for mye og går seg bort.

Men The Fool er alt i alt en sterk og detaljrik plate fra et band som kan stå foran et gjennombrudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bergenfest: Warpaint - tatt av teknikken

(18.06.23) Kvartetten fra Los Angeles har gått litt under radaren selv om de har holdt sammen siden 2004. Deres selvtitulerte album kom i 2014 og fulgte opp debuten «The Fool» fra 2010. Etter utgivelsen av «Heads Up» i 2016 ble det litt stille, men heldigvis kom de sammen igjen og ga ut albumet «Radiate Like This» i fjor.


Warpaint: Varm L.A.-glød

(14.05.22) Bandet teller fire fine fruer med bass, trommer, dobbel gitar, trestemte harmonier og gjerne litt synth. Warpaint lager den mest sexy musikken L.A. kan vise til etter år 2000. Det er drømmende indierock, ispedd trip-hop og behagelig flerstemt. Tidligere sammenlignet med Cocteau Twins, men allikevel noe helt for seg selv.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.