Berg og dalbane med Röyksopp

På sitt beste er Röyskopp griselekkert. Men de er også mestere i kunsten å somle seg bort.


Svein Berge og Torbjørn Brundtland er tro mot oppskriften. Har du først funnet et riff; en melodilinje; en akkordlinje du er fornøyd med. Stick to it. Det er nesten som de har lytta til Eric Clapton, som mener han gjerne kunne spilt én og samme tone hele tida - om han bare hadde funnet den rette.

Ta «The Ladder» som eksempel. De har for så vidt funnet en original akkordrekke (Fm – Bb – C# - Cm/Eb), men det går og går og går … uten at det skjer noe annet enn endringer lydbildet oppå akkordskjemaet.


Eller ta «If You Want Me», albumets majestetisk flotteste øyeblikk! En gang telte jeg hvor mange ganger Keith Richards spiller riffet i «Satisfaction» og mener jeg kom til 64 (gidder ikke å telle en gang til). «If You Want Me» handler om en enkel melodilinje og like enkle harmonier. 4 (eller 8, om du vil) takter som gjentas og gjentas, instrumentalt og med vokalist, ikke mindre 18 ganger i løpet av 5:39.

Men vi snakker ikke om en hvilken som helst vokalist. Susanne Sundfør! Hun gjør enkelt og greit denne korte sangen til en genistrek. Det låter som om selve himmelen faller ned, som Anne Grete Preus sa det. Praktfullt! Verdens beste refreng til verdens beste musikal!

Men så virker det som om de nesten vil at vi skal tenke «don’t believe the hype». Samme oppskrift følges nemlig i «There Beyond The Trees», en komposisjon som aldri kan røre en streng i ditt sjelsliv.

Utover samarbeidet med Susanne Sundfør, møter vi Alison Goldfrapp, Pixx og Astrid S på vokalfronten – uten at noe av dette kommer opp mot noe i nærheten av Röyksopps samarbeid med Robyn («Monument», «Do It Again»).

Kanskje hadde det greid seg med «If You Want Me» og «The Ladder»?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Röyksopp i Sofienbergparken

(21.06.22) Hvem er Norges største popstjerner? Vi har mange etter hvert. Men herrene Berge og Brundtland kan med stolthet se seg i speilet.


Röyksopp til PiPfest 2022

(01.12.21) Svein Berge og Torbjørn Brundtland spiller i Sofienbergparken i Oslo 16. juni neste år.


Do it again, please!

(21.07.14) Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.


Röyksopp: Senior

(21.09.10) På sitt fjerde album forsvinner Röyksopp inn i sin mørke, instrumentale electronicaverden. Dristig nok.


Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Röyksopp: Junior

(07.07.09) Duoens tredje album er nok en smakfull reise i et spennende lydbilde, og "Junior" er et helstøpt album som ikke er preget av hitsingler men en jevn total.


Røyksopp topper plakaten i London

(14.05.03) Et gammelt slott, såvidt vi forstår: Røyksopp er headliner på Londons Somerset House 10. og 11. juli.


Röyksopp: Melody A.M.

(12.10.01) Norges nyeste stjerner på det internasjonale platemarkedet i det siste er utvilsomt Tromsø-duen Röyksopp. Ved hjelp av hyppige visninger på MTV av videoen "Eple", og en solid oppbacking av sitt engelske plateselskap Wall Of Sound, har Svein Berge og Torbjørn Brundtland fått mye oppmerksomhet i løpet av den siste måneden. Selv hopper jeg ikke i taket etter å ha overvært Röyksopps genierklærte skive, men konstanterer at produktet er relativt helstøpt og proffesjonelt - uten å skille seg nevneverdig ut fra den gemene hop.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.