Lenge leve Röyksopp!

Et viktigere band i Norge, så langt i dette årtusen? Neppe.


Store deler av dette albumet – som blir det aller siste, om vi skal tro herrene Berge og Brundtland – kan oppfattes som en evig døs. Hvis dette er evigheten, har vi imidlertid lite å frykte for det som måtte komme på den andre sida.

De viderefører samarbeidet med Robyn, først i form av en ny versjon av den monumentale komposisjonen «Monument» - som selvfølgelig har fått tillegget «The Inevitable End Version» i tittelen. Jeg foretrekker «originalen». Men det faktum at de har spilt den inn på ny, er nok et bevis på at Röyksopp alltid vil gjøre ting ordentlig. De sluntrer aldri, ei heller i den nye låta med Robyn, «Rong» - der den svenske sangfuglen får lov til å improvisere over den enkle tekstlinja «what the fuck is wrong with you».

Alt låter eksklusivt Röyksopp, men vi drar godt kjensel på mange av inspirasjonskildene. Kraftwerk. Daft Punk. Giorgio Moroder. Pet Shop Boys. I det hele tatt; mange nikk i retning 80-tallets synthpop – men også til Thomas Dybdahl! Samarbeidet med Jamie Irrepressible har et signifikant Dybdahl’sk stempel.

Uptempo, når Susanne Sundfør bringes inn i manesjen – og hvis noen måtte ha lurt på om også hun har skaffa seg sitt helt særegne og personlige sound, så får du svaret her. Nå er hun omtrent like lett gjenkjennelig som Kate Bush.

«The Inevitable End» er en fryd for øret, fra start til mål. Det aller siste albumet? Kan hende. Men de lover å fortsette å lage musikk, heldigvis. De kan komme til å gi ut singler, minialbum som «Do It Again», eller kanskje til og med utgivelser som varer mye lengre enn det som i sin tid fikk plass på en CD.

Röyksopp er et av veldig få band som kan tenkes å fylle et virkelig stort format med en type vellyd der vi ikke ville ønske å ha gått glipp av noen verdens ting.

RÖYKSOPP
The Inevitable End
Warner Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.