Röyksopp: Melody A.M.

Norges nyeste stjerner på det internasjonale platemarkedet i det siste er utvilsomt Tromsø-duen Röyksopp. Ved hjelp av hyppige visninger på MTV av videoen "Eple", og en solid oppbacking av sitt engelske plateselskap Wall Of Sound, har Svein Berge og Torbjørn Brundtland fått mye oppmerksomhet i løpet av den siste måneden. Selv hopper jeg ikke i taket etter å ha overvært Röyksopps genierklærte skive, men konstanterer at produktet er relativt helstøpt og proffesjonelt - uten å skille seg nevneverdig ut fra den gemene hop.


Selv om det finnes et par spor som er ganske tøffe, og da snakker man i første rekke om singelen "Eple" og førstesporet "So Easy", så blir det ofte slik at låtene starter veldig lovende, og du tenker "wow, dette er sikkert en heftig sak"!". Men når man endelig tror det skal skje noe spennende - ja, så er låta ferdig!

De gjentar seg selv i for stor grad til å holde spenningsnivået oppe på et respektabelt nivå, og dermed blir alt bare halveis bra i mine ører. Ettersom variasjonen i beats og hastighetsnivå absolutt er bra tilstede, er det med andre ord mangel på variasjon innen hver enkelt låt som hefter ved albumet.

Elektronisk musikk snurrer ikke nødvendigvis alltid på tung rotasjon i min stue, men jeg kan fint stå inne får at dette langt ifra er så grensesprengende som folk skal ha det til. Celebre gjester som Anneli Drecker og Erlend Øye deltar på et par av låtene, både hva musikk og vokal angår, uten at det hever skiva noe særlig over middels.

"Melody A.M." er et helt allright album; verken mer eller mindre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Röyksopp i Sofienbergparken

(21.06.22) Hvem er Norges største popstjerner? Vi har mange etter hvert. Men herrene Berge og Brundtland kan med stolthet se seg i speilet.


Berg og dalbane med Röyksopp

(02.05.22) På sitt beste er Röyskopp griselekkert. Men de er også mestere i kunsten å somle seg bort.


Röyksopp til PiPfest 2022

(01.12.21) Svein Berge og Torbjørn Brundtland spiller i Sofienbergparken i Oslo 16. juni neste år.


Do it again, please!

(21.07.14) Røyksopp og Robyn er lyden av vår tid. Av flere forskjellige årsaker.


Röyksopp: Senior

(21.09.10) På sitt fjerde album forsvinner Röyksopp inn i sin mørke, instrumentale electronicaverden. Dristig nok.


Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Röyksopp: Junior

(07.07.09) Duoens tredje album er nok en smakfull reise i et spennende lydbilde, og "Junior" er et helstøpt album som ikke er preget av hitsingler men en jevn total.


Røyksopp topper plakaten i London

(14.05.03) Et gammelt slott, såvidt vi forstår: Røyksopp er headliner på Londons Somerset House 10. og 11. juli.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.