Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata
Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.
Paal Flaata / Vålerenga kirke / 04.12.21
Vålerenga kirke – bare «kjerka» på vålerengelsk folkemunne - er så godt som fullsatt denne lørdags kvelden. Det skal mer til enn en ny covid-mutant for å holde folk unna kjerka når Paal Flaata inntar scenen for å ønske oss god jul.
Jula er for de fleste av oss forbundet med tradisjoner. Og dette må i sannhet kalles en solid tradisjon. Dette er femtende gang Østkanten bluesklubb inviterer til førjulstreff med Paal Flaata – femten år etter at han ga ut «Christmas Island», et album der han faktisk tidvis benytter seg av en trommeslager. Hvorfor nevner jeg det?
Jo, for så er nemlig ikke tilfelle i kveld - men gitar av typen pedal steel er på plass: Jørn Raknes utgjør et stødig tonefølge sammen med Flaatas mangeårige samarbeidspartner, pianisten Gøran Grini. Men hun skinner kanskje aller klarest, fiolinisten Lise Voldsdal. Hun spiller nydelig – mye låter «irsk/keltisk» - og en av hennes viktigste kvaliteter er at hun veit når hun ikke skal spille. Som Miles Davis sa det: Less is more.
Paal Flaatas viktigste kvalitet er rollen som formidler. Han er en tolker, og det er ikke så viktig at han sjøl ikke har komponert alt han framfører. Du syns kanskje dette høres ut som noe som ligner på … Elvis Presley? Right you are. Ikke en gang Elvis kunne gjort dette bedre.
Vi får et fint gjestespill med vokalisten Christine Marvel, og det meste faller på plass med «Peace In The Valley». Lise Voldsdal trakterer en mini-xylofon og korer himmelsk – akkurat i kveld er det på sin plass å bruke denne formuleringa.
«Angel Of The Morning» og «Amsterdam Stranded». Nå kan jula senke seg over Vålerenga.
Del på Facebook | Del på Bluesky