Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin Foto: Pål Bodin

Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata / Vålerenga kirke / 04.12.21


Vålerenga kirke – bare «kjerka» på vålerengelsk folkemunne - er så godt som fullsatt denne lørdags kvelden. Det skal mer til enn en ny covid-mutant for å holde folk unna kjerka når Paal Flaata inntar scenen for å ønske oss god jul.

Jula er for de fleste av oss forbundet med tradisjoner. Og dette må i sannhet kalles en solid tradisjon. Dette er femtende gang Østkanten bluesklubb inviterer til førjulstreff med Paal Flaata – femten år etter at han ga ut «Christmas Island», et album der han faktisk tidvis benytter seg av en trommeslager. Hvorfor nevner jeg det?

Jo, for så er nemlig ikke tilfelle i kveld - men gitar av typen pedal steel er på plass: Jørn Raknes utgjør et stødig tonefølge sammen med Flaatas mangeårige samarbeidspartner, pianisten Gøran Grini. Men hun skinner kanskje aller klarest, fiolinisten Lise Voldsdal. Hun spiller nydelig – mye låter «irsk/keltisk» - og en av hennes viktigste kvaliteter er at hun veit når hun ikke skal spille. Som Miles Davis sa det: Less is more.

Paal Flaatas viktigste kvalitet er rollen som formidler. Han er en tolker, og det er ikke så viktig at han sjøl ikke har komponert alt han framfører. Du syns kanskje dette høres ut som noe som ligner på … Elvis Presley? Right you are. Ikke en gang Elvis kunne gjort dette bedre.

Vi får et fint gjestespill med vokalisten Christine Marvel, og det meste faller på plass med «Peace In The Valley». Lise Voldsdal trakterer en mini-xylofon og korer himmelsk – akkurat i kveld er det på sin plass å bruke denne formuleringa.

«Angel Of The Morning» og «Amsterdam Stranded». Nå kan jula senke seg over Vålerenga.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Paal Flaata - New green grass will grow

(11.01.23) Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

(23.11.12) Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

(24.09.07) En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.