Paal Flaata - New green grass will grow

Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Mannen fra Henrik Ibsens hjemby Skien har i mange år stått fjellstøtt som soloartist, men er også kjent som frontfigur og vokalist i «Midnight choir», et band som gjorde stor suksess på 1990-tallet og da spesielt med albumet «Amsterdam stranded» fra 1998.

Paal Flaata har selv 9 album på egenhånd, akkompagnert av Gøran Grini. En svært kompetent musiker, som i en årrekke har fulgt Flaata land og strand rundt. Flaata sine album er melankolske og de små detaljene har stor innvirkning på sluttresultatet, og det er spesielt her nevnte Grini virkelig trer frem.

Aktuelle studioalbum inneholder singlene «It`s Hard To Sing This Song», «Jubilee» og ikke minst «If You Go Away» - albumets desidert sterkeste låt, der den fløyelsmyke stemmen kommer helt til sin rett.

Albumet avsluttes med «Jubilee», som også er en av de sterkeste låtene. Albumet er mer akustisk enn tidligere, og stemningen har en sårhet i seg som bryter inn i hjertet til lytteren. Det er tid for refleksjon og å ta pulsen på omgivelsene rundt seg, og i så måte er dette albumet et godt soundtrack til nettopp det.

Det hele er over etter bare en halv time, som er noe snaut for en fullengder. Det trekker dog ikke ned helhetsinntrykket av at dette er et solid album fra Flaata. Han har nå en meget omfattende katalog, og «New Green Grass Will Grow» vil fint plassere seg som ett av de beste i den samlingen.

Anbefales på det sterkeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

(04.12.21) Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

(23.11.12) Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

(24.09.07) En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.