Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Albumet er i sin helhet godt gjennomført. Enkelte av artistene klarer å fange stemningen og følelsene i låtmaterialet, mens andre gjør interessante og gode personlige tolkninger. Desverre er det også noen artister som faller litt igjennom i forsøket og ikke klarer å engasjere lytteren i like stor grad.

Spesielt vil jeg trekke frem låtene To live is to fly - Jim White og Mike Ferrio, Kathleen - The Tindersticks og Nothin` - Chris og Carla som særdeles gode fremføringer. Johnny Dowd sin tolkning av Brand new Companion er utvilsomt en av de kuleste låtene på albumet og blåser virkelig liv i lytteren med sitt mørke og seige lydbilde.

På den andre siden kan enkelte spor virke litt tungrodd og det er ikke alle artistene som klarer å engasjere like mye som overnevnte. Vår egen Paal Flaata har ikke klart å lage den mest spennende versjonen av Waiting around to die. Det samme gjelder forøvrig Ben Weavers fremføring av Highway kind.

Det er litt skuffende at vi ikke finner noen låter fremført av Steve Earle på albumet, som er sterkt inspirert av Van Zandt. Det er derimot en rød tråd blant alle artistene som har bidratt på samlingen, ved at de lydmessig befinner seg i nogenlunde samme musikalske landskap. For de som er godt kjent med Van Zandts musikk vil nok dette albumet være noe man kan finne glede av i mange timer. For de som ikke kjenner til musikken, vil jeg sterkt anbefale å gjøre seg kjent med Van Zandts egne utgivelser, før man skaffer seg tribute albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Paal Flaata - New green grass will grow

(11.01.23) Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

(04.12.21) Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

(23.11.12) Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.