Diverse artister - Theres a hole in heaven where some sin slips through

En rekke artister har gått sammen for å lage ei tribute plate til en av country rockens store låtskrivere. Det har de klart på en måte som er Van Zandt verdig, men det mangler kanskje det lille ekstra for at man blir helt overbevist.


Albumet er i sin helhet godt gjennomført. Enkelte av artistene klarer å fange stemningen og følelsene i låtmaterialet, mens andre gjør interessante og gode personlige tolkninger. Desverre er det også noen artister som faller litt igjennom i forsøket og ikke klarer å engasjere lytteren i like stor grad.

Spesielt vil jeg trekke frem låtene To live is to fly - Jim White og Mike Ferrio, Kathleen - The Tindersticks og Nothin` - Chris og Carla som særdeles gode fremføringer. Johnny Dowd sin tolkning av Brand new Companion er utvilsomt en av de kuleste låtene på albumet og blåser virkelig liv i lytteren med sitt mørke og seige lydbilde.

På den andre siden kan enkelte spor virke litt tungrodd og det er ikke alle artistene som klarer å engasjere like mye som overnevnte. Vår egen Paal Flaata har ikke klart å lage den mest spennende versjonen av Waiting around to die. Det samme gjelder forøvrig Ben Weavers fremføring av Highway kind.

Det er litt skuffende at vi ikke finner noen låter fremført av Steve Earle på albumet, som er sterkt inspirert av Van Zandt. Det er derimot en rød tråd blant alle artistene som har bidratt på samlingen, ved at de lydmessig befinner seg i nogenlunde samme musikalske landskap. For de som er godt kjent med Van Zandts musikk vil nok dette albumet være noe man kan finne glede av i mange timer. For de som ikke kjenner til musikken, vil jeg sterkt anbefale å gjøre seg kjent med Van Zandts egne utgivelser, før man skaffer seg tribute albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Paal Flaata - New green grass will grow

(11.01.23) Paal Flaata – mannen, legenden og myten. Hva skal man si om mannen, som ikke allerede er sagt. Ja, han går for å ha Norges flotteste stemme. Det er en magisk stemning, hver gang han og bandet inntar scenen eller gir ut nytt materiale. Etter fem års stillhet er han denne gangen aktuell med albumet «New green grass will grow», en samling bestående av 11 relativt korte låter.


Da freden senka seg over Vålerenga - Paal Flaata

(04.12.21) Mange gjør julekonserter. Men, og jeg velger å benytte et språk man kjenner igjen på Vålerenga. Det er bare én Paal Flaata.


Paal Flaata på Rockefeller - Bildespesial

(14.01.13) Konsertbilder fra Rockefeller den 11. januar 2013. En stor takk til den erfarne fotografen Ketil Hardy for utlån av sine bilder. Enjoy!


Magiske Paal Flaata på Rockefeller

(13.01.13) Paal Flaata er på turne land og strand rundt, og med seg i bagasjen har han sitt rykende ferske og kritikerroste albumet Wait by the Fire: Songs of Chip Taylor. Den 44 år gamle skienskaren, med fortid i Midnight Choir, har for lengst etablert seg som soloartist, og har 5 soloalbum å hente materiale fra.


Wait By The Fire - Songs Of Chip Taylor

(23.11.12) Wait By The Fire er Paal Flaata sitt femte studioalbum i løpet av ti år, og denne gangen har skienskaren hentet ti låter fra skattekammeret til den amerikanske sing & songwriteren Chip Taylor. Klarer Paal Flaata å foredle og omgjøre låtene til sine egne?


Paal Flaata: Rain

(28.04.05) Paal Flaata skrudde forventningene rimelig høyt opp hos folket når han for noen uker siden slapp singelen "It Will All Come Down", som inneholdt to solide smakebiter fra dette albumet. Nå er "Rain" ute i butikkene, og selv med litt plundring her og der, har hans andre soloalbum blitt et riktig så fint stykke musikk.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.