No nukes! Bruce Springsteen on fire!
Formålet med konserten var aktverdig. Det handla om å ta vare på kloden vår. Og publikum i Madison Square Garden fikk en atomrakett på scenen!
Året er 1979, datoen 28. mars. Krise ved kjernekraftverket på Three Mile Island, Harrisburg, Pennsylvania. Temperaturen og trykket i den sekundære kjølekretsen i reaktor 2 steig i flere døgn. Konsekvensene av ulykken viste seg å være minimale, men oppryddingsarbeidet kosta en milliard dollar. Og folk flest var dødsredde.
Derfor fem kvelder i New Yorks storstue, Madison Square Garden. Tom Petty and the Heartbrakers spilte, Jackson Brown spilte, Bonnie Raitt, Gil-Scott Heron, Peter Tosh. Men konsertrekka huskes i første rekke for de to kveldene da Bruce Springsteen E Street Band var headliner.
Turneen i etterkant av «Darkness On The Edge Of Town» ble avslutta nyttårsaften 1978. Springsteen var i studio, godt i gang med hva som skulle bli «The River». Men nå ville han bidra. Det het kamp mot atomkraft den gangen. Vi snakka om drivhusgasser og ozonlaget. Nesten 40 år før Greta Thunberg. Men det handler om det samme. Vi har bare én klode, og ingen plan B. Og paradokset er at store deler av miljøbevegelsen i dag snakker om kjernekraft som en del av løsninga på klimakrisa.
Lørdag 22. september fyller Bruce Springsteen 30 år, og han spiller som om han vil leve opp til The Whos statement I hope I die before I get old! Dette er en konsert han gjør som om det gjaldt selve livet, som det jo på sett og vis var. Det er likevel morsomt å se ham opptre som om han var Elvis Presley!
Clarence "big man" Clemons (1942-2011) stiller i hvit og rosa dress. Kledelig. Det er sikkert ikke ment sånn, men hans måte å spille saksofon på er veldig ofte veldig likt dansband. Det blir som med «Lys og varme»; det er ikke langt fra Åge Aleksandersens studio til dansegulvene i dalstroka rundt omkring. Her «Sherry Darling», og du forstår hva jeg mener.
Kameramannen fikk 50 dollar kvelden, og står omtrent oppå scenen. Hans første profesjonelle jobb. Han måtte bytte filmrull for hvert 9. minutt. Men hvilken konsert han fikk sin debut på! Her er det twist and shout! Med ett uforglemmelig øyeblikk:
Publikum veit ikke hva de er vitne til. Men dette er første gang noen utafor studio får høre «The River». Altså: Ingen reaksjon i publikum etter de innledende munnspillfrasene!
Apropos Elvis: Konserten er delt i to, der andre halvdel i sin helhet er via fifties rock’n’roll. Bruce Springsteen har aldri vært redd for å fortelle hvor musikken hans har sine røtter.
Konserten er en fest fra ende til annen. Mer enn grei nok lyd, og tett kameraføring. Men for å nyte dette fullt ut, må du altså få tak i den utgaven som inneholder filmen.
Del på Facebook | Del på Bluesky