Når ordene betyr mer enn musikken
Gabrielle, ingen av oss får solskinn i et plettfritt sinn. Men vi ønsker det alle sammen.
Jeg var opprinnelig skeptisk til dette albumet. Ikke til leveransen, kvaliteten eller produksjonen. At Gabrielle leverer kvalitet har aldri vært noen tvil. Men jeg var skeptisk til hva det representerte: Enda et album med mindre pop og mindre fest og mindre glede? Det var rett av meg å grue meg.
Misforstå meg rett, jeg ble ikke skuffet. Likevel; "Klipp meg i ti og lim meg sammen" er litt for rått, litt for ekte, litt for sårt nå i oktober.
Gabrielle oppnår igjen å vise enda mer av seg selv og sin sarte, varme vokal på dette albumet. Med unntak av “Khaleesi” - som minner litt mer om tidligere storsingler - er electropop-en tonet ned, til fordel for mer rendyrkede pop-ballader. Tenk det, et helt album mer eller mindre med ballader - og jeg som selverklært “balladehater” digger det. Her er det ingen anstrengelse, alt er lagt til et nedtonet nivå, mye piano, og noen soul-runs her og der.
Men dessverre kan man lydmessig ikke finne noe spesielt som skiller seg ut i "Klipp meg i ti og lim meg sammen". Dette er veldig “run-of-the-mill” pop-ballader, med mye likt også fra 2019-albumet “Snart, Gabby”. “Bank bank bank” spesielt, er en sang av dette tiåret, som stiller seg i rekkene til de hundrevis av identiske sanger jeg har blitt servert over klisjéscener i diverse Netflix-serier.
Likevel, jeg har allerede sagt at jeg digger albumet. Og det gjør jeg. Når vi skrur hørselen mot det som faktisk skiller seg ut. Lyrikken, og sannheten i ordene hun forteller oss. Gabrielle er en ordkunstner som snakker fra hjertet, og helt nedpå. Det gjør hun også her. Og sanger på norsk når det er så ekte er faktisk noe av det fineste som finnes. Kall meg nasjonalistisk. Men kun i denne sammenhengen.
De sterkeste sporene er definitivt “Eg ser deg” og “Det urolige hjertet”. Herregud, som de river i sjelen. “Eg ser deg” har en noe mer egenartet sound med kor og fremtredende el-trommer, gospel og pop vibes på en og samme gang. “Det urolige hjertet” er bare helt nydelig. Beste norske sporet jeg har hørt hittil i 2021. Og den sterkeste låten jeg har hørt på lenge:
"Klipp meg i ti og lim meg sammen" kom akkurat tidsnok og akkurat på feil tid. Det er er en tankefull, sjelfull og reflektert plate som passer fint i oktober.
Samtidig gjengir hun følelser som gir en ekstra tyngde til de allerede for korte solskinnsdagene på denne tiden av året. Dessverre er det ikke mulig å få solskinn i et plettfritt sinn, men det er lov å ønske seg det.
Del på Facebook | Del på Bluesky