Når ordene betyr mer enn musikken

Gabrielle, ingen av oss får solskinn i et plettfritt sinn. Men vi ønsker det alle sammen.


Jeg var opprinnelig skeptisk til dette albumet. Ikke til leveransen, kvaliteten eller produksjonen. At Gabrielle leverer kvalitet har aldri vært noen tvil. Men jeg var skeptisk til hva det representerte: Enda et album med mindre pop og mindre fest og mindre glede? Det var rett av meg å grue meg.

Misforstå meg rett, jeg ble ikke skuffet. Likevel; "Klipp meg i ti og lim meg sammen" er litt for rått, litt for ekte, litt for sårt nå i oktober.

Gabrielle oppnår igjen å vise enda mer av seg selv og sin sarte, varme vokal på dette albumet. Med unntak av “Khaleesi” - som minner litt mer om tidligere storsingler - er electropop-en tonet ned, til fordel for mer rendyrkede pop-ballader. Tenk det, et helt album mer eller mindre med ballader - og jeg som selverklært “balladehater” digger det. Her er det ingen anstrengelse, alt er lagt til et nedtonet nivå, mye piano, og noen soul-runs her og der.

Men dessverre kan man lydmessig ikke finne noe spesielt som skiller seg ut i "Klipp meg i ti og lim meg sammen". Dette er veldig “run-of-the-mill” pop-ballader, med mye likt også fra 2019-albumet “Snart, Gabby”. “Bank bank bank” spesielt, er en sang av dette tiåret, som stiller seg i rekkene til de hundrevis av identiske sanger jeg har blitt servert over klisjéscener i diverse Netflix-serier.

Likevel, jeg har allerede sagt at jeg digger albumet. Og det gjør jeg. Når vi skrur hørselen mot det som faktisk skiller seg ut. Lyrikken, og sannheten i ordene hun forteller oss. Gabrielle er en ordkunstner som snakker fra hjertet, og helt nedpå. Det gjør hun også her. Og sanger på norsk når det er så ekte er faktisk noe av det fineste som finnes. Kall meg nasjonalistisk. Men kun i denne sammenhengen.

De sterkeste sporene er definitivt “Eg ser deg” og “Det urolige hjertet”. Herregud, som de river i sjelen. “Eg ser deg” har en noe mer egenartet sound med kor og fremtredende el-trommer, gospel og pop vibes på en og samme gang. “Det urolige hjertet” er bare helt nydelig. Beste norske sporet jeg har hørt hittil i 2021. Og den sterkeste låten jeg har hørt på lenge:

"Klipp meg i ti og lim meg sammen" kom akkurat tidsnok og akkurat på feil tid. Det er er en tankefull, sjelfull og reflektert plate som passer fint i oktober.

Samtidig gjengir hun følelser som gir en ekstra tyngde til de allerede for korte solskinnsdagene på denne tiden av året. Dessverre er det ikke mulig å få solskinn i et plettfritt sinn, men det er lov å ønske seg det.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Gavin DeGraw: Sweeter

(05.10.11) I 2003 debuterte han med albumet Chariot. Høsten 2011 kom det fjerde albumet, med stødighet, selvtillit og styrke.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.