Gavin DeGraw: Sweeter

I 2003 debuterte han med albumet Chariot. Høsten 2011 kom det fjerde albumet, med stødighet, selvtillit og styrke.


Singer songwriter og godt etablerte Gavin DeGraw slipper i disse dager sitt fjerde album ” Sweeter”. Albumet byr på mye, alt fra funkye beats til mykgjørende balader. – Og fra R&B til rock n’ roll.

Kritisk sett kan dette virke noe springende og rotløst, men Gavin DeGraw er alt annet enn rotløs i bransjen og kan med trygghet og suksess springe litt i oppsettet på ”Sweeter”.
Albumet bæres høyt av Gavin DeGraws karakteristiske og sensible vokal, og totalt sett er jeg tilfredstilt etter mine egne forventninger til ”Sweeter”. Etablerte fans vil nok også nikke anerkjennende til det hele.

Albumet inneholder ti låter, alle i kjent og variert DeGraw-stil , deriblant radiohitten ”Not Over You” som han forøvrig har fått med seg Ryan Tedder fra OneRepublic som medskribent og produsent. ”Sweeter” er godt album som gir deg det du spør etter, verken mer eller mindre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Aurora er den klare vinneren på vårens jentepop-topp

(11.06.24) Vi skal prise oss lykkelig over at jenter og unge norske kvinner i norsk pop er aktive som aldri før. Men alt vi serveres er ikke like bra.


Bildespesial: Gabrielle på Månefestivalen

(28.07.22)


Når ordene betyr mer enn musikken

(25.10.21) Gabrielle, ingen av oss får solskinn i et plettfritt sinn. Men vi ønsker det alle sammen.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.