Primal Scream: Decibelfylt primalskrik

(Oslo/PULS): "Beautiful Future" kan sikkert i ettertid omtales som Primal Screams rene popalbum. I konsertsammenheng vet imidlertid Bobby Gillespies mannskap hvor volumknappen og vrengpedalen er hen.


Primal Scream / /


Åtte år etter at de sto på samme scene sist, fikk et lite men dedikert publikum så øra flagret. Det er vanskelige tider, og når billettprisen nesten bikker 400 kronersmerket, så sier det seg selv at prioriteringer må gjøres.


GARY MOUNFIELD: I storslag på Rockefeller. Foto: Odd Inge Rand.

Det var forøvrig ikke pinlig glissent, og bandet med humørsvingende Bobby Gillespie var i storslag og buldret ut "Can't Go Back" og "Dolls (Sweet Rock'n Roll)" så halvliterne boblet i gamle Torggata bad.

Primal Scream praktiserte heller ikke denne gangen utpreget publikumsfrieri, men med en solid rekke av varierte men sterke album ble også konserten akkurat det samme. Mye på grunn av at de plukket klokt fra nesten samtlige album (med unntak av Vanishing Point) fra Screamadelica og frem til årets Beautiful Future som det som ventet vanket mest låter fra.


ANDREW INNES: Skjøt med skarpt. Foto: Odd Inge Rand.

Felles for alle var vel at de hadde fått en tilpassende rocka konsertdrakt, og "Movin' On Up" var vel den som hadde fått mest gitarpreget ansiktsløftning. Med to gitarer langt fremme i miksen, og et hissig underliggende keyboard er imidlertid "Jailbird" og "Rocks" forløsende å høre. Videre var låtene fra albumet som blander elektronikk og rock på beste måte, XTRMNTR, representert ved blant annet "Exterminator", "Shoot Speed Kill Light" og "Swastika Eyes" som omtrent fikk publikum ned i knestående.

Primal Scream er i 2008 et band som lever kunstnerisk fornuftig mellom datid og nåtid. De leverer fremdeles sterke album, og har også en katalog som sjelden har bidratt til store skuffelser. Godt blandet i en energisk og treffsikker konserttapning så er og blir Primal Scream et solid navn i konsertannonsene også. Synd at ikke flere fikk oppleve det på denne rocka fredagskvelden.


PRIMAL SCREAM: Leverer både på plate og live. Foto: Odd Inge Rand.

Primal Scream spilte dette på Rockefeller:

Can't Go Back/Dolls/Miss Lucifer/Jailbird/Beautiful Future/Deep Hit Of The Morning Sun/Exterminator/Suicide Bomb/Sick City/Shoot Speed Kill Light/Swastika Eyes/Movin' On Up/Rocks

Ekstra: Uptown/Necro Hex Blues/Country Girl/Accelerator


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Primal Scream på Sentrum

(06.06.25) Skotske Primal Scream inntok Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld med en selvsikker eleganse som bare et band med over 40 års fartstid kan gjøre.


Ingen progresjon å spore hos Primal Scream

(08.11.24) Bobby Gillespie pøser på med instrumentale effekter. Det hjelper bare ikke. I all sin dansbarhet blir dette, paradoksalt nok, temmelig stillestående.


La Manche Noir

(02.07.21) Jehnny Beth & Bobby Gillespie har med «Utopian Ashes» skapt et klassisk deprimerende skilsmissealbum. Ikke helt Reiseradioen med andre ord.


Primal Scream: Beautiful Future

(27.08.08) Skotske Bobby Gillespie og hans Primal Scream har hatt en lang og turbulent karriere, men på plate har de sjelden dummet seg ut. Ikke denne gangen heller, og "Beautiful Future" oppsummerer det genreutvidende bandet på strålende vis.


My Morning Jacket: Okonokos

(25.10.06) Jeg veit at de var i Kristiansand for to år siden, men ut over det må jeg innrømme å vite svært lite. Nå er jeg mer opplyst, og jeg takker for informasjonsstrømmen. Om disse live-opptakene er representantive for arbeidet i studio, er veien for mitt vedkommende svært kort til arkivet. Dette er glitrende rock!


Skitten hit-samling fra Primal Scream

(05.09.03) Den 6. oktober kommer albumet ”Dirty Hits”, som er en samling med Primal Screams største hits.


Primal Scream i Ulster-kampen

(02.05.00) Primal Scream; nylig gjesta XTRMNTR-rockerne Oslo. De mener misbruk av heroin er et fornuftig politisk virkemiddel i kampen mot den undertrykkende kapitalismen, men i helga var de nyktre nok til å ytre seg i Ulster-kampen.


Xtrm Rcknrll

(27.03.00) Med lørdagens konsert befestet Primal Scream sin posisjon som et av
verdens beste rockeband.


Primal Scream: xtrmntr

(28.01.00) Med ”Screamadelica” (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de – bare på ert? – vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.


Fangestøtte fra britiske rockere

(18.12.98) Medlemmer i Primal Scream og Asian Dub Foundation står i spissen for en kampanje for å få frigjort asiaten Satpal Ram fra fengsel. Ram ble i 1986 dømt for mord. Sjøl hevda han å ha forsvart seg mot et rasistisk voldsangrep.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.