Primal Scream: Beautiful Future

Skotske Bobby Gillespie og hans Primal Scream har hatt en lang og turbulent karriere, men på plate har de sjelden dummet seg ut. Ikke denne gangen heller, og "Beautiful Future" oppsummerer det genreutvidende bandet på strålende vis.


Når sant skal sies, så er det vel relativt tunge og nyskapende album som Vanishing Point, Screamadelica og XTRMNTR som nevnes når Primal Scream en gang skal oppsummeres for godt. Men Gillespie har alltid hatt en god teft for den iørefallende melodien, og på Beautiful Future finnes det mange av dem.

De åpner lystig og fengende med tittelsporet før de gyver løs på den energiske førstesingelen "Can't Go Back" som har elementer som blant annet Surferosa burde siklet etter. Mer dansbart og groovy blir det i "Uptown", som er et av albumets sterkeste kort.

"The Glory Of Love" er en annen melodisk og lettfattelig genistrek fra Primal Scream, en låt som også er ment for radiomarkedet senere. Senere blir det litt tyngre og seigere, men låter som "Suicide Bomb" og "Beautiful Summer" er viktige for å gi albumet mer variasjon og dybde. Noe som også gjelder "Over & Over" også, en låt som er helt nedpå. Den avslører Bobby Gillespie som en beskjeden vokalist, men låten har nerve og intensitet og hans duettering med den 60 år gamle britiske folksangersken Linda Thompson fungerer utmerket.

"Zombie Man" viser Bobby Gillespie at han fremdeles har et hjerte som banker for soul og gospel, og med flotte koringer på denne låta så er den et av flere glimrende spor på Beautiful Future. For fans av det mer elektroniske Primal Scream er "I Love To Hurt (You Love To Be Hurt" en sterk favorittkandidat med brasilianske Lovefoxxx fra bandet Cansei de Ser Sexy på vokal.

Andre gjester verdt å nevne er Queens Of The Stone Age-høvdingen Josh Homme som med sin innsats på "Necro Hex Blues" sørger for en drivende rocka avslutning på Primal Screams niende album. Et album fylt av alt det Primal Scream er gode for igjennom elementer av rock, elektronika, soul og lettfattelig og drivende god popmusikk. En soleklar anbefaling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Primal Scream på Sentrum

(06.06.25) Skotske Primal Scream inntok Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld med en selvsikker eleganse som bare et band med over 40 års fartstid kan gjøre.


Ingen progresjon å spore hos Primal Scream

(08.11.24) Bobby Gillespie pøser på med instrumentale effekter. Det hjelper bare ikke. I all sin dansbarhet blir dette, paradoksalt nok, temmelig stillestående.


La Manche Noir

(02.07.21) Jehnny Beth & Bobby Gillespie har med «Utopian Ashes» skapt et klassisk deprimerende skilsmissealbum. Ikke helt Reiseradioen med andre ord.


Primal Scream: Decibelfylt primalskrik

(11.10.08) (Oslo/PULS): "Beautiful Future" kan sikkert i ettertid omtales som Primal Screams rene popalbum. I konsertsammenheng vet imidlertid Bobby Gillespies mannskap hvor volumknappen og vrengpedalen er hen.


My Morning Jacket: Okonokos

(25.10.06) Jeg veit at de var i Kristiansand for to år siden, men ut over det må jeg innrømme å vite svært lite. Nå er jeg mer opplyst, og jeg takker for informasjonsstrømmen. Om disse live-opptakene er representantive for arbeidet i studio, er veien for mitt vedkommende svært kort til arkivet. Dette er glitrende rock!


Skitten hit-samling fra Primal Scream

(05.09.03) Den 6. oktober kommer albumet ”Dirty Hits”, som er en samling med Primal Screams største hits.


Primal Scream i Ulster-kampen

(02.05.00) Primal Scream; nylig gjesta XTRMNTR-rockerne Oslo. De mener misbruk av heroin er et fornuftig politisk virkemiddel i kampen mot den undertrykkende kapitalismen, men i helga var de nyktre nok til å ytre seg i Ulster-kampen.


Xtrm Rcknrll

(27.03.00) Med lørdagens konsert befestet Primal Scream sin posisjon som et av
verdens beste rockeband.


Primal Scream: xtrmntr

(28.01.00) Med ”Screamadelica” (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de – bare på ert? – vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.


Fangestøtte fra britiske rockere

(18.12.98) Medlemmer i Primal Scream og Asian Dub Foundation står i spissen for en kampanje for å få frigjort asiaten Satpal Ram fra fengsel. Ram ble i 1986 dømt for mord. Sjøl hevda han å ha forsvart seg mot et rasistisk voldsangrep.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.