Blues over Tottas minne eller fra 1814 til Club 7

Totta Näslund het egentlig Erik Torsten, født 1945, død 2005.
En av nabolandets mange og særs gode musikere.
Folk som vi i oljestaten Ego setter, og har satt, veldig stor pris på.
Vi kan vel være uenige om mye, men litt enige om at det er mye rart med svenskene, men de er ganske bra på blant annet musikk.
Jeg ramser derfor opp de fire statuene, Bellman, Taube, Vreeswijk og Åkerström.

For en kvartett, for en visearv svenskene har å hvile på.
Hvor finner vi så Totta i denne kongerekka?
Han føyer seg fint inn i den moderne førsterekka av Uffe, Wiehe, Afzelius, Dageby, Thåström, Bergman, Eldkvarn, Winnerbäck, Horn, Sundström, Uggla, Gessle, Fredriksson, Hellström og fram til First Aid Kit. Da må vi ikke glemme alle de andre pluss Oscar Danielson.

Totta var prog i ungdommen med Nationalteatern. Første gangen jeg hørte om dette ensemblet var vel da verden igjen lå under ved pause, som i dag, og vi skriver et sted på Østlandet for godt over 40 år siden.

Vi likte fortellingen i ”Barn av vår tid”, tekst og musikk Ulf Dageby, som ble innspilt første gang i 1975 i forbindelse med et teaterstykke for ungdom. Svensk P3 spilte låta i desember samme år. Utgitt på skive i 78.

Les bare dette utdraget av Dagebys tekst - som gikk rett hjem på et trangt gutterom sammen med 2 langpils (Schous), plakater av Hendrix og George Best og drømmen om et lite slengkyss, helst fra den danske jenta som bodde på Bøn:

Farsan sitter hemma framför TV:n
Morsan sitter antagligen breve
Lika bra att ta sig ner till EPA:s torg
Där kan vi låta betongen gunga!
gasa och sniffa och flumma!
Där kan vi segla på månen tillsammans
Come on my darlin´vi glömmer alltsammans

Kom igen lilla Svensson
sätta hårt mot hårt
är våran stil!
Hatar do oss
så hatar vi dej
Betong feeling!

Totta var rød og politisk hele livet.
Han var låtsnekker og en hes vokalist med anelser av tidløs rock,
og han var selvsagt meget pluss i blues.

Totta var en sterk i trua på mange felt. Også når det gjaldt den av samtidens største (dette uansett tid, sted, tekster, fortellinger, rytmer, riff og refrenger), Mister Bob af Dylan.

Bildet her er tatt da han gjestet Oslo en av mange ganger med Tottas Bluesband. Tipper fotografiet - tatt med et Nikon kamera, Kodak svarthvitt 400 ASA (i dag Iso) presset til 800 kanskje og et normalobjektiv - stammer fra Club 7. Tipper også at fotografen var der sammen med sin daværende kjæreste Unni, svirebuddies Tore, Toots og kanskje Tom Roar.

Vi kjørte bil fra Eidsvoll og inn. En blå bensinbil med litt rustne kanaler og et eksosanlegg som hørtes ut som Tom Waitz i «The Ghosts of Saturday Night (After Hours at Napoleone's Pizza House)».

Det tok forresten cirka en meget drøy time med den vesle Kadetten, en vei, fra 1814 til Club 7.

Vi skriver vel 1981 eller 82. Husker ikke helt.

Noen som var der? Skriv inn til Puls.no eller ytomstal@gmail.com

Uansett, det ble en fin blueskveld i Oslo By som da ikke hadde en eneste tulling på el sparkesykkel, ikke en eneste tulling som mente Trump skulle få fredsprisen, ikke en eneste tulling som bøyde nakken og gikk inn i ...........(fyll inn) og ikke en eneste tulling som var med i Farmen Kjendis m.m.m. (med mye mer).

Og, denne tullingen skreiv ikke tekster som vedlagt her:

Løgnen skal følge våre faner

Denne sangen er for de stemmeløse,
de som går og sitter og dør gatelangs,
de som sover ute, de som gråter inne,
de som hånes, spyttes på, som du & jeg
ofte går rett forbi.
Denne sangen er kanskje helt på trynet.
Denne sangen legges i reimer og stenges inne.
Denne sangen er forresten ikke glutenfri.

Denne sangen kan du kaste eller sende videre
Denne sangen er for barna som ikke kan sette
fem milliarder i banken. Oljetanken.

Denne sangen sendes bakover i tid.
til da Nationalteatern synger Barn av vår tid.
En runde på huset, på byen, på hodet,
en runde på Stillhetens hav.
Denne sangen får seg en på kjeften,
bokstavene knytter de små nevene,
gir bort en sober blåveis,
en bukett hvitveis og to døde blomster fra Stones.
Denne sangen kan ikke snakke med ville hester,
men leier en hjemløs inn i varmen.

Nicanor Parra roper:

Jeg foreslår møtet hevet
Mine damer og herrer,
jeg har bare et spørsmål:
Er vi barn av sola eller jorda?
For hvis vi bare er jord,
ser jeg ingen grunn
til å knipse videre på dette motivet.
Jeg foreslår møtet hevet.

Del på Facebook | Del på Bluesky