Pubclash med Strummer
MISTER GUINNESS: Må trykke dette bildet med den alt for tidlig avdøde, Joe Strummer (1952 – 2002). De beste dør unge, det onde dør aldri. Bildet er ikke fra en konsert, men stammer fra fredag 15. oktober 1999. Strummer satt på en pub i London og jeg hadde via Dagbladet fått en snau time til å prate med ham, uten fotograf, om det meste, blant annet The Clash og den siste utgivelsen fra bandet hans dengang, The Mescaleros.
Vi ventet ved baren. Joe tok seg god tid med de fleste journalister. Vi var nestsist i rekke av reportere. Det var fredag kveld snart. Nerver. Joe Strummer. Fra The Clash. Jeg satt ved bardisken og la merke til at det ble stadig vekk flere og flere pints med Guinness og småglass med brandy som ble båret bort i hans bordretning. Virket som om stemningen var preget god blir bare bedre og bedre.
Og, endelig min tur. Managementet spurte om jeg ville ha brandy og eller Guinness. Hmm, ja takk, begge deler. Bra, sa Joe, tror jeg da. Han skålte. Det ble snakket musikk. Hadde med meg ei liste over de 20 albumene jeg måtte ha hatt med meg inn i det neste liv.
Det likte tydeligvis mister Strummer. Han ba om penn og papir og så ble den avmålte timen til to eller var det tre. Og, flere glass og mer latter. Ble en prat med en gammel venn på en måte. Strummer var vennligheten selv. Lo, spøkte, bannet og fortalte historier, og sa han elsket Chelsea og at han var en stor fan av Tore-Andre Flo. Han bannet videre og fortalte om den siste tida med The Clash og kalte daværende statsminister, Tony Blair, for en slimål. Tenk hva han hadde sagt i dag om Boris og Donald etc.
Og, jeg hadde med meg et lite kamera selv om beskjeden fra managementet var klokkeklar, ingen fotos. Jeg spurte derfor, forsiktig, etter pint of no return, er det mulig med et lite bilde? Strummer sa, selvsagt. Det var stort for en fyr som 15 år tidligere hadde stått i Drammenshallen og fått øra nesten sprengt av lyd fra The Clash. De spilte også i Oslo i 1980, men der var jeg ikke tilstede, dessverre.
Tilbake til pub anno 99: Jeg fikk bildet ved bordet og han ble også med ut i en sidegate for foto. Takk for riffene. Takk for London calling. Takk for The Guns of Brixton. Takk for Tommy Gun. Takk for minnene, mister Guinness. Han som forlot planet rock i 2002. Intervjuet ble gjort fredag og det ble fest etterpå. I South Ealing der jeg var bosatt i tre år som korrespondent.
Praten ble trykket i Dagbladet over to sider mandag 18. oktober med tittelen PUBCLASH MED JOE STRUMMER. To sider.
Det hadde neppe skjedde i dagens verden av klikk meg tilbake til steinalderen (fritt etter Raga Rockers). Hikk.
Del på Facebook | Del på Bluesky
«Gluntan er subb»
(27.04.21) Litt jazz fra maestro og buddy, Tom Martinsen. BARE HOS: SISTE SKRIK FRA ARKIVET.
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.