Terje Rypdal – endelig!

Vi gjør det kort og tett sammenfattet denne gang. Hvorfor? Fordi Terje Rypdal – hans gitarkunst og hans sound - strengt tatt taler sitt eget språk.


Episk! Enormt lydbilde males ut som et trolsk landskap foran lytteren. Musikken er som en romantisk symfoni, nesten som et requiem. Det er så vemodig vakkert at man kan grine.

Rypdal leverer på sitt mest lyriske. En lenge etterlengtet plate!

Spilletiden på 35:04 kunne vært lengre, men går fint på LP-formatet som kommer 18. september. Og som vanlig har Terje Rypdal med seg toppmusikere. På denne platen hører vi Ståle Storløkken, keyboards, Endre Hareide Hallre, på fretless og Fender Precision bass, og sist men ikke minst Pål Thowsen på trommer og perkusjon.

Spilt inn i Rainbow Studio i februar 2019, lyd Martin Abrahamsen, miks i januar 2020 av Manfred Eicher, Terje Rypdal og Martin Abrahamsen. Cover design Sascha Kleis. Produsent Manfred Eicher.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Terje Rypdal fyller 75 år i dag!

(23.08.22) En nestor i norsk pop og rock og blues og jazz? Ord strekker ikke til.


Terje Rypdal rører på seg

(31.07.20) Det er ikke hver dag vi anmelder singler her i PULS. Men så er da heller ikke ny-utgivelse fra Terje Rypdal hverdagskost.


Stratocasterens herre og mester

(27.08.17) Om vi tar utgangspunkt i antall levde år, har Terje Rypdal for lengst blitt pensjonist. Som aktiv musiker er han imidlertid helt på toppen av sin karriere. Maken til gitarist!


Hvilken 70-årsfeiring det skulle bli!

(23.08.17) En nasjonal legende? Ja, Terje Rypdal fortjener betegnelsen.


Rypdal og Tekrø briljerte i Avisrunden!

(14.03.15) Tekrø og Rypdal dukka opp tidsnok til Avisrunden – og takk for det!


Terje Rypdal Artist in Residence

(20.04.07) Terje Rypdal er årets Artist in Residence under jazzfestivalen i Molde. Det vil offentliggjøres på en pressekonferanse i formiddag.


Terje Rypdal: Vossabrygg

(03.02.06) Her om dagen blei Terje Rypdal tildelt Hedersprisen under Spellemann-showet. Det var på høy tid, men forteller samtidig en hel del om hvilken status Rypdal nyter i musikk-Norge og langt utenfor våre egne grenser for den saks skyld. På sett og vis takker han for hederen med dette brygget fra Vossajazz i 2003. Det er en redigert utgave av bestillingsverket - eller tingingsverket som det heter på Vossavangen - og forteller med all ønskelig tydelighet at det Terje Rypdal har å melde i dag er like hipt som det alltid har vært.


Kruttsterkt Rypdalbrygg

(12.04.03) (Voss/PULS):I flere tiår har Terje Rypdal tatt meg med til steder jeg ikke visste eksisterte. Med årets bestillingsverk, ”Vossabrygg”, tok han meg med til et nytt slikt sted. Det var et sted det var både sterkt og vakkert å være.


Terje Rypdal: Lux Aeterna

(11.11.02) Er du blant dem der ute i høstmørket som har behov for litt påfyll av lys og skjønnhet? Da har jeg et godt forslag: Terje Rypdals bestillingsverk til Moldejazz 2000, "Lux Aeterna" - evig lys på norsk, fungerer utmerket til det formålet og Rypdal forteller oss nok en gang at han er en stor gitarist, komponist og ikke minst en mann med visjoner.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.