Kruttsterkt Rypdalbrygg

(Voss/PULS):I flere tiår har Terje Rypdal tatt meg med til steder jeg ikke visste eksisterte. Med årets bestillingsverk, ”Vossabrygg”, tok han meg med til et nytt slikt sted. Det var et sted det var både sterkt og vakkert å være.


Vossajazz 2003 - 10.-13./04/03 / /


Gjennom hele karriera si har Terje Rypdal vist seg som en retningsgiver – en visjonær. Han har den evnen at om det er med gitaren eller med komposisjonene sine, så tar det et hundredel av en takt å skjønne at det er Terje Rypdal vi har med å gjøre. Dette bestillingsverket blei nok en bekreftelse på det. Hele verket, for dette var virkelig et verk og ikke en samling låter, hadde Rypdals bumerke på seg fra start til mål. Her var det sfæriske partier, her var det urhippe groover, her var det monumentale, rent majestetiske og urvakre låter – alt som har særpregega Terje Rypdal på sitt aller beste.

Med seg til å gi denne musikken liv hadde han et A-lag som man sjelden ser på ei scene samla. Tangentguruene Jens Christian Bugge Wesseltoft og Ståle Storløkken, trommeslagerne Jon Christensen og Paolo Vinaccia, bassist Bjørn Kjellemyr, trompeter Palle Mikkelborg og sampler og DJ Marius Rypdal – sønn av sin far – laga både kollektivt og individuelt ei dynamisk reise som nødvendigvis må ha blitt til med stor respekt for mannen som har skrevet det. Mikkelborg er en av jazzens store posører – og han har lov til det – og måten han spiller med hver enkelt av sine medspillere er en unik oppvisning i kommunikasjon. Tangentduellene var minneverdige – intet mindre – og hadde bare vinnere.

Bjørn Kjellemyr er et fundament av voldsomt kaliber og Christensen/Vinaccia er så forskjellige/like og ustoppelig kreative at de løfter enhver musikalsk setting de befinner seg i – denne gangen faktisk enda mer enn vanlig. Rypdals avskjedspresang til de heldige som befant seg i Idrettshallen i Voss: Paolo Vinaccia som sang ”Volare” med en innlevelse av sjelden kvalitet – sto i stil med verket som vil bli stående som ett av de store gjennom festivalens 30 årige historie. Terje Rypdal dro linjene fra Miles Davis’ ”Bitches Brew” fram til et uttrykk anno 2003 som bare han kan det. Et ursterkt brygg!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Terje Rypdal fyller 75 år i dag!

(23.08.22) En nestor i norsk pop og rock og blues og jazz? Ord strekker ikke til.


Terje Rypdal – endelig!

(11.09.20) Vi gjør det kort og tett sammenfattet denne gang. Hvorfor? Fordi Terje Rypdal – hans gitarkunst og hans sound - strengt tatt taler sitt eget språk.


Terje Rypdal rører på seg

(31.07.20) Det er ikke hver dag vi anmelder singler her i PULS. Men så er da heller ikke ny-utgivelse fra Terje Rypdal hverdagskost.


Stratocasterens herre og mester

(27.08.17) Om vi tar utgangspunkt i antall levde år, har Terje Rypdal for lengst blitt pensjonist. Som aktiv musiker er han imidlertid helt på toppen av sin karriere. Maken til gitarist!


Hvilken 70-årsfeiring det skulle bli!

(23.08.17) En nasjonal legende? Ja, Terje Rypdal fortjener betegnelsen.


Rypdal og Tekrø briljerte i Avisrunden!

(14.03.15) Tekrø og Rypdal dukka opp tidsnok til Avisrunden – og takk for det!


Terje Rypdal Artist in Residence

(20.04.07) Terje Rypdal er årets Artist in Residence under jazzfestivalen i Molde. Det vil offentliggjøres på en pressekonferanse i formiddag.


Terje Rypdal: Vossabrygg

(03.02.06) Her om dagen blei Terje Rypdal tildelt Hedersprisen under Spellemann-showet. Det var på høy tid, men forteller samtidig en hel del om hvilken status Rypdal nyter i musikk-Norge og langt utenfor våre egne grenser for den saks skyld. På sett og vis takker han for hederen med dette brygget fra Vossajazz i 2003. Det er en redigert utgave av bestillingsverket - eller tingingsverket som det heter på Vossavangen - og forteller med all ønskelig tydelighet at det Terje Rypdal har å melde i dag er like hipt som det alltid har vært.


Terje Rypdal: Lux Aeterna

(11.11.02) Er du blant dem der ute i høstmørket som har behov for litt påfyll av lys og skjønnhet? Da har jeg et godt forslag: Terje Rypdals bestillingsverk til Moldejazz 2000, "Lux Aeterna" - evig lys på norsk, fungerer utmerket til det formålet og Rypdal forteller oss nok en gang at han er en stor gitarist, komponist og ikke minst en mann med visjoner.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.