Terje Rypdal: Lux Aeterna
Er du blant dem der ute i høstmørket som har behov for litt påfyll av lys og skjønnhet? Da har jeg et godt forslag: Terje Rypdals bestillingsverk til Moldejazz 2000, "Lux Aeterna" - evig lys på norsk, fungerer utmerket til det formålet og Rypdal forteller oss nok en gang at han er en stor gitarist, komponist og ikke minst en mann med visjoner.
Terje Rypdal har vært med helt siden starten av det legendariske plateselskapet til Manfred Eicher, ECM, for over 30 år siden. Det er ikke det fnugg merkelig at han var med fra starten, det er ikke engang rart at han har vært med hele veien og det er bare helt riktig at han er med i 2002. Årsakene var, er og kommer til å være, vil jeg tro, at en musikant og komponist som Rypdal representerer ECMs idealer om originalitet, musikalsk renhet og konstant kreativitet på en bortimot optimal måte.
Terje Rypdal er en av de musikante jeg kjenner til som er absolutt vanskeligst å sette i bås. Heldigvis. Det betyr som oftest, og definitivt i dette tifellet, at det er en original og søkende sjel vi har med å gjøre. Rypdal har henta mye fra rock, mye fra jazz, mye fra klassisk musikk og mye fra samtidsmusikk. Dette har han hele tida, og kanskje mer nå enn noen gang, satt sammen til Terje Rypdal.
Dette verket, innspilt i Molde Domkirke den 19. juli 2000, med Iver Kleive på orgel og Palle Mikkelborg på trompet som de primære solistene i tillegg til sjefen sjøl, er litt av alt det Rypdal kommer fra og har blitt til. Ved hjelp av sopranen Åshild Stubø Gundersen og Bergen Chamber Ensemble under ledelse av Kjell Seim, så tar Rypdal oss med på en stemningsreise av de sjeldne. Her finnes en ro og en fred som sprer seg til denne mottakeren i alle fall som jeg nesten må tilbake til John Coltranes klassiske "A Love Supreme" for å finne maken til. Samtidig står kontrastene i kø for å gi bildet, som på mange vis er Rypdals beskrivelse av den voldsomme Romsdals-naturen han har flytta tilbake til og lever i til daglig, en totalitet og de voldsomme "utbruddene" til spesielt Kleive og Rypdal viser også hvilke urkrefter de er i besittelse av.
Dette er musikk fra, av og med en stor og original musikant og komponist som nekter å stå stille. Dette er også musikk det er umulig å forholde seg likegyldig til. For alle oss som av ymse grunner ikke hadde anledning til å være tilstede under framføringa av verket denne julidagen for vel to år siden, så har heldigvis redninga dukka opp gjennom denne utgivelsen. Jeg mener at Terje Rypdal har levert et mesterstykke - et mesterstykke som garantert vil være med å gjøre både denne og andre høster lysere for mange mennesker.
PS Noe forteller meg at "Lux Aeterna" kommer til å egne seg for andre årstider også!
Del på Facebook | Del på Bluesky