Terje Rypdal: Lux Aeterna

Er du blant dem der ute i høstmørket som har behov for litt påfyll av lys og skjønnhet? Da har jeg et godt forslag: Terje Rypdals bestillingsverk til Moldejazz 2000, "Lux Aeterna" - evig lys på norsk, fungerer utmerket til det formålet og Rypdal forteller oss nok en gang at han er en stor gitarist, komponist og ikke minst en mann med visjoner.


Terje Rypdal har vært med helt siden starten av det legendariske plateselskapet til Manfred Eicher, ECM, for over 30 år siden. Det er ikke det fnugg merkelig at han var med fra starten, det er ikke engang rart at han har vært med hele veien og det er bare helt riktig at han er med i 2002. Årsakene var, er og kommer til å være, vil jeg tro, at en musikant og komponist som Rypdal representerer ECMs idealer om originalitet, musikalsk renhet og konstant kreativitet på en bortimot optimal måte.

Terje Rypdal er en av de musikante jeg kjenner til som er absolutt vanskeligst å sette i bås. Heldigvis. Det betyr som oftest, og definitivt i dette tifellet, at det er en original og søkende sjel vi har med å gjøre. Rypdal har henta mye fra rock, mye fra jazz, mye fra klassisk musikk og mye fra samtidsmusikk. Dette har han hele tida, og kanskje mer nå enn noen gang, satt sammen til Terje Rypdal.

Dette verket, innspilt i Molde Domkirke den 19. juli 2000, med Iver Kleive på orgel og Palle Mikkelborg på trompet som de primære solistene i tillegg til sjefen sjøl, er litt av alt det Rypdal kommer fra og har blitt til. Ved hjelp av sopranen Åshild Stubø Gundersen og Bergen Chamber Ensemble under ledelse av Kjell Seim, så tar Rypdal oss med på en stemningsreise av de sjeldne. Her finnes en ro og en fred som sprer seg til denne mottakeren i alle fall som jeg nesten må tilbake til John Coltranes klassiske "A Love Supreme" for å finne maken til. Samtidig står kontrastene i kø for å gi bildet, som på mange vis er Rypdals beskrivelse av den voldsomme Romsdals-naturen han har flytta tilbake til og lever i til daglig, en totalitet og de voldsomme "utbruddene" til spesielt Kleive og Rypdal viser også hvilke urkrefter de er i besittelse av.

Dette er musikk fra, av og med en stor og original musikant og komponist som nekter å stå stille. Dette er også musikk det er umulig å forholde seg likegyldig til. For alle oss som av ymse grunner ikke hadde anledning til å være tilstede under framføringa av verket denne julidagen for vel to år siden, så har heldigvis redninga dukka opp gjennom denne utgivelsen. Jeg mener at Terje Rypdal har levert et mesterstykke - et mesterstykke som garantert vil være med å gjøre både denne og andre høster lysere for mange mennesker.

PS Noe forteller meg at "Lux Aeterna" kommer til å egne seg for andre årstider også!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Terje Rypdal fyller 75 år i dag!

(23.08.22) En nestor i norsk pop og rock og blues og jazz? Ord strekker ikke til.


Et tradisjonelt, likevel originalt julealbum

(20.12.21) Munnspill, sang og orgel? Tvilsomt, spør du meg, men for det første spør du ikke meg - og denne gruppen på tre gjør all tvil til skamme.


Terje Rypdal – endelig!

(11.09.20) Vi gjør det kort og tett sammenfattet denne gang. Hvorfor? Fordi Terje Rypdal – hans gitarkunst og hans sound - strengt tatt taler sitt eget språk.


Terje Rypdal rører på seg

(31.07.20) Det er ikke hver dag vi anmelder singler her i PULS. Men så er da heller ikke ny-utgivelse fra Terje Rypdal hverdagskost.


Stratocasterens herre og mester

(27.08.17) Om vi tar utgangspunkt i antall levde år, har Terje Rypdal for lengst blitt pensjonist. Som aktiv musiker er han imidlertid helt på toppen av sin karriere. Maken til gitarist!


Hvilken 70-årsfeiring det skulle bli!

(23.08.17) En nasjonal legende? Ja, Terje Rypdal fortjener betegnelsen.


Rypdal og Tekrø briljerte i Avisrunden!

(14.03.15) Tekrø og Rypdal dukka opp tidsnok til Avisrunden – og takk for det!


Terje Rypdal Artist in Residence

(20.04.07) Terje Rypdal er årets Artist in Residence under jazzfestivalen i Molde. Det vil offentliggjøres på en pressekonferanse i formiddag.


Knut Reiersrud/Iver Kleive: Nåde Over Nåde

(01.01.07) Hvilken kraft det ligger i et orgel og en gitar! Ikke en hvilken som helst gitar og et hvilket som helst orgel, selvfølgelig. Men når instrumentene styres av Iver Kleive og Knut Reiersrud, da kan klangen få Dovre til å falle!


Terje Rypdal: Vossabrygg

(03.02.06) Her om dagen blei Terje Rypdal tildelt Hedersprisen under Spellemann-showet. Det var på høy tid, men forteller samtidig en hel del om hvilken status Rypdal nyter i musikk-Norge og langt utenfor våre egne grenser for den saks skyld. På sett og vis takker han for hederen med dette brygget fra Vossajazz i 2003. Det er en redigert utgave av bestillingsverket - eller tingingsverket som det heter på Vossavangen - og forteller med all ønskelig tydelighet at det Terje Rypdal har å melde i dag er like hipt som det alltid har vært.


Kruttsterkt Rypdalbrygg

(12.04.03) (Voss/PULS):I flere tiår har Terje Rypdal tatt meg med til steder jeg ikke visste eksisterte. Med årets bestillingsverk, ”Vossabrygg”, tok han meg med til et nytt slikt sted. Det var et sted det var både sterkt og vakkert å være.


Kleive / Dissing / Reiersrud: Den Signede Dag

(11.10.00) Nå har du for alvor sjansen til å oppdage hvilke tette bånd det er mellom rock 'n roll og et par hundre år gamle salmer! Tro meg; "Den Signede Dag" - "Gud Signe Vårt Dyre Fedreland" på norsk - byr på Jon Lord/Ritchie Blackmore-utgaven av Iver Kleive/Knut Reiersrud! De som har hatt gleden av å høre Ulf Lundell synge "Deilig Er Jorden" aner hvilken vei vinden blåser.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.