Cezinando i fritt svev

Han er i ferd med å bli det største pop-navnet i Norge, i hvert fall på maskulin side. Men han er faktisk der oppe – sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora.


Mange vil sikkert reagere på at jeg ikke for eksempel nevner Susanne Sundfør i ingressen. Poenget er at Cezinando er urban. Susanne Sundfør er «voksen pop». Midt i mellom ligger jentene jeg ramsa opp i toppen av artikkelen.

Med kyndig assistanse av produsent Ole Torjus Hofvind lager Cezinando musikk som er urørt av menneskehender. Dette handler altså om det «instrumentelle». Låtene – komposisjonene - er selvfølgelig lagd av mennesker. Og «Hore og madonna» er faktisk et lite mesterverk!

Den som tror at denne urban-sjangeren er noe nytt, tar feil. Hvor langt er det fra Cezinando til George Michaels «Faith» (1987)? Noen millimeter.

Cezinando skriver gode, aktuelle og satiriske tekster. Ikke alt er like lystelig, og mye er strikt personlig. En rimsmed? Egentlig ikke. I denne sjangeren – midt mellom pop og hiphop – er rimene faktisk mindre vesentlige enn for eksempel hos Bob Dylan og Lars Lillo Stenberg. Fordi? Det meste foregår i et sinnssykt tempo – så fort at man strengt tatt ikke hører hvor den ene linja slutter og den andre begynner.

Har Cezinando peiling på pop-historie? Ja. Helt til slutt synger han om Kristoffer Robin, en av Ole Brumms beste venner. Og hva passer vel da bedre enn å gå et halvt århundre tilbake i musikkhistorien – til The Hollies’ «He’s My Brother»?

Vi er brødre, for faen. Ikke sant, bror?

CEZINANDO
Et godt stup i et grunt vann
1111KLUBB/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

En blytung Cezinando

(05.04.25) Cezinando følger opp perlen «Sprengkulde» fra 2023 med ... noe helt annet.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.