Cezinando i fritt svev

Han er i ferd med å bli det største pop-navnet i Norge, i hvert fall på maskulin side. Men han er faktisk der oppe – sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora.


Mange vil sikkert reagere på at jeg ikke for eksempel nevner Susanne Sundfør i ingressen. Poenget er at Cezinando er urban. Susanne Sundfør er «voksen pop». Midt i mellom ligger jentene jeg ramsa opp i toppen av artikkelen.

Med kyndig assistanse av produsent Ole Torjus Hofvind lager Cezinando musikk som er urørt av menneskehender. Dette handler altså om det «instrumentelle». Låtene – komposisjonene - er selvfølgelig lagd av mennesker. Og «Hore og madonna» er faktisk et lite mesterverk!

Den som tror at denne urban-sjangeren er noe nytt, tar feil. Hvor langt er det fra Cezinando til George Michaels «Faith» (1987)? Noen millimeter.

Cezinando skriver gode, aktuelle og satiriske tekster. Ikke alt er like lystelig, og mye er strikt personlig. En rimsmed? Egentlig ikke. I denne sjangeren – midt mellom pop og hiphop – er rimene faktisk mindre vesentlige enn for eksempel hos Bob Dylan og Lars Lillo Stenberg. Fordi? Det meste foregår i et sinnssykt tempo – så fort at man strengt tatt ikke hører hvor den ene linja slutter og den andre begynner.

Har Cezinando peiling på pop-historie? Ja. Helt til slutt synger han om Kristoffer Robin, en av Ole Brumms beste venner. Og hva passer vel da bedre enn å gå et halvt århundre tilbake i musikkhistorien – til The Hollies’ «He’s My Brother»?

Vi er brødre, for faen. Ikke sant, bror?

CEZINANDO
Et godt stup i et grunt vann
1111KLUBB/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

En blytung Cezinando

(05.04.25) Cezinando følger opp perlen «Sprengkulde» fra 2023 med ... noe helt annet.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.