Cezinando i fritt svev

Han er i ferd med å bli det største pop-navnet i Norge, i hvert fall på maskulin side. Men han er faktisk der oppe – sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora.


Mange vil sikkert reagere på at jeg ikke for eksempel nevner Susanne Sundfør i ingressen. Poenget er at Cezinando er urban. Susanne Sundfør er «voksen pop». Midt i mellom ligger jentene jeg ramsa opp i toppen av artikkelen.

Med kyndig assistanse av produsent Ole Torjus Hofvind lager Cezinando musikk som er urørt av menneskehender. Dette handler altså om det «instrumentelle». Låtene – komposisjonene - er selvfølgelig lagd av mennesker. Og «Hore og madonna» er faktisk et lite mesterverk!

Den som tror at denne urban-sjangeren er noe nytt, tar feil. Hvor langt er det fra Cezinando til George Michaels «Faith» (1987)? Noen millimeter.

Cezinando skriver gode, aktuelle og satiriske tekster. Ikke alt er like lystelig, og mye er strikt personlig. En rimsmed? Egentlig ikke. I denne sjangeren – midt mellom pop og hiphop – er rimene faktisk mindre vesentlige enn for eksempel hos Bob Dylan og Lars Lillo Stenberg. Fordi? Det meste foregår i et sinnssykt tempo – så fort at man strengt tatt ikke hører hvor den ene linja slutter og den andre begynner.

Har Cezinando peiling på pop-historie? Ja. Helt til slutt synger han om Kristoffer Robin, en av Ole Brumms beste venner. Og hva passer vel da bedre enn å gå et halvt århundre tilbake i musikkhistorien – til The Hollies’ «He’s My Brother»?

Vi er brødre, for faen. Ikke sant, bror?

CEZINANDO
Et godt stup i et grunt vann
1111KLUBB/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

En blytung Cezinando

(05.04.25) Cezinando følger opp perlen «Sprengkulde» fra 2023 med ... noe helt annet.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.