Cezinando i fritt svev

Han er i ferd med å bli det største pop-navnet i Norge, i hvert fall på maskulin side. Men han er faktisk der oppe – sammen med Sigrid, Astrid S og Aurora.


Mange vil sikkert reagere på at jeg ikke for eksempel nevner Susanne Sundfør i ingressen. Poenget er at Cezinando er urban. Susanne Sundfør er «voksen pop». Midt i mellom ligger jentene jeg ramsa opp i toppen av artikkelen.

Med kyndig assistanse av produsent Ole Torjus Hofvind lager Cezinando musikk som er urørt av menneskehender. Dette handler altså om det «instrumentelle». Låtene – komposisjonene - er selvfølgelig lagd av mennesker. Og «Hore og madonna» er faktisk et lite mesterverk!

Den som tror at denne urban-sjangeren er noe nytt, tar feil. Hvor langt er det fra Cezinando til George Michaels «Faith» (1987)? Noen millimeter.

Cezinando skriver gode, aktuelle og satiriske tekster. Ikke alt er like lystelig, og mye er strikt personlig. En rimsmed? Egentlig ikke. I denne sjangeren – midt mellom pop og hiphop – er rimene faktisk mindre vesentlige enn for eksempel hos Bob Dylan og Lars Lillo Stenberg. Fordi? Det meste foregår i et sinnssykt tempo – så fort at man strengt tatt ikke hører hvor den ene linja slutter og den andre begynner.

Har Cezinando peiling på pop-historie? Ja. Helt til slutt synger han om Kristoffer Robin, en av Ole Brumms beste venner. Og hva passer vel da bedre enn å gå et halvt århundre tilbake i musikkhistorien – til The Hollies’ «He’s My Brother»?

Vi er brødre, for faen. Ikke sant, bror?

CEZINANDO
Et godt stup i et grunt vann
1111KLUBB/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

En blytung Cezinando

(05.04.25) Cezinando følger opp perlen «Sprengkulde» fra 2023 med ... noe helt annet.


Sirkus Cezinando tilbake i byen

(13.08.24) Onsdag kveld var Øya delt i to. Den ene «godt voksne»-delen, fikk med seg Pulp oppe ved den store Amfiscenen, mens «den yngre»-delen, rundt 7000 av dem, var presset sammen i et fullstappet telt i Teltet-scenen – som også ga ly for øsende, pøsende regn.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.