Nå ruler de mørkhudete kvinnene, for alvor!

Beyoncé – Solange – Alicia Keys. Snakk om å ta grep om moderne popmusikk!


Jeg tenker tilbake på ungdommen. Jeg tror jeg gikk i åttende klasse da jeg kjøpte en plakat med bilde av ei nydelig, svart dame. Hun kom fort opp på gutterommet: Black is beautiful. Den ble ansett som en protestplakat, den gang. Antirasisme.

For noen måneder siden fikk jeg pepper for å ha gitt en blank sekser til Beyoncé, riktig nok under en tittel noen fant upassende. Jeg velger likevel å trekke fram «Lemonade» nok en gang – for nå får hun følge av både søstera si og Alicia Keys, helt oppe på toppen av pop-tronen.

Årets utgivelser signert Beyoncé, Solange og Alicia Keys kan nesten betraktes som en trilogi – og dette er verdt å merke seg: De bruker levende musikere. Det låter hypermoderne, men det profesjonelle studiotekniske fungerer som et hjelpemiddel, ikke som selve bandet. Disse produksjonene er så visst ikke i slekt med EDM. Ingen ting av dette er vanskelig å framføre live, uten å ty til samplingsmaskiner av noe slag. Store deler av albumet til Alicia Keys er spilt inn til akkompagnement av en akustisk pianotrio.

Låtskrivinga holder skyhøy kvalitet, uten unntak. De synger som guder, og koring & arrangement er så finstemt at det kan ta pusten fra alle som tror The Beach Boys fortsatt er konger på haugen.

Det formelig oser g-r-r-r-l-power av disse jentene. Og – black is beautiful. Som den første svarte tungvektsmesteren som får lov å avslutte Miles Davis-albumet «A Tribute to Jack Johnson» sier det: - I’m black, and I’m proud.

De har alt, alle tre – og jeg skjønner Bob Dylan veldig godt, når han i «Thunder on the Mountain» synger: - I was thinking about Alicia Keys

Jeg syns de burde lage sin egen festival. Jeg skulle gjerne vært ute i ørkenen for noen uker siden og hørt Bob Dylan, Paul McCartney og Rolling Stones. Men jeg tror jeg ville bytta bort den billetten mot en lang dags ferd mot natt med Beyoncé, Solange & Alicia Keys.


BEYONCÉ
Lemonade
Parkwood Entertainment


SOLANGE
A Seat at the Table
Columbia/Sony Music


ALCIA KEYS
Here
Columbia/Sony Music


Del på Facebook | Del på Bluesky

Beyoncé – i helt egen klasse

(29.03.24) Country? Slett ikke. Et markant skifte i Beyoncés imponerende katalog – ja vel. Men om albumet ikke var markedsført som «Beyoncé goes country», ville ingen funnet på å bruke den betegnelsen.


Har Alicia Keys lagd et jazzalbum?

(23.08.22) «I was thinking ‘bout Alicia Keys», synger Bob Dylan i «Thunder On The Mountain» fra «Modern Times» (2006). Jeg skjønte det den gang, og jeg skjønner det stadig bedre og bedre.


Beyoncé – uten overraskelser

(30.07.22) Byoncé skuffer ikke, men hun leverer ikke mer enn helt greit.


«Keys» - helt overlegent, Alicia Keys

(20.12.21) Var det mulig for Alicia Keys å utvide sitt repertoar? Ja, det var det. «Keys» er et nesten ubegripelig flott album.


Queen of New York – Alicia Keys

(12.12.20) 12.desemberluka til Rønsen: - I was thinking about Alicia Keys …


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Pur pop blir ikke bedre

(04.05.10) - I was thinking about Alicia Keys, synger Bob Dylan i ”Thunder on The Mountain”. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor. Men nå tenker også jeg på Alicia Keys, hver dag.


Alicia Keys - Bitte litt "off-key"?

(12.03.08) Alicia Keys var i går på sitt tredje Norges-besøk på 5 år, og med et så å si utsolgt (sittende) Oslo Spektrum med 90% hunnkjønn tilstede, så utartet dette seg til noe som ble veldig bra, men noe annet var dessverre utrolig pinlig, så hvordan denne anmeldelsen utarter seg, vel da må du lese videre i spenning…


Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Alicia Keys: The Diary Of Alicia Keys

(12.01.04) Alicia Keys har solgt 10 millioner eksemplarer av platedebuten "Songs In A Minor" fra 2001. Enda mer imponerende er hvordan 23 år gamle Alicia har oppnådd en slags universell aksept med musikken sin. Hun har opptrådt for House Of Commons, innledet et møte hos den amerikanske kongressen, opparbeidet yndlingsstempel blant sine største forbilder fra soulmusikkens glansdager, og samtidig kombinert rollene som mainstreamidol og credobjekt i alternaive leire med imponerende overbevisning.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.