Har Alicia Keys lagd et jazzalbum?

«I was thinking ‘bout Alicia Keys», synger Bob Dylan i «Thunder On The Mountain» fra «Modern Times» (2006). Jeg skjønte det den gang, og jeg skjønner det stadig bedre og bedre.


Dette er en utvida versjon av "Keys" (2021), og noe av det følgende kan du nok ha lest før.

Albumet åpner med en låt der Alicia Keys får følge av rapperen Pusha T. Men ikke la deg lure; dette blir aldri noe i nærheten av pop/hiphop. Og kompet her er faktisk ganske nakent - trommer, bass, piano og orgel. Det låter bare hypermoderne.

Alicia Keys (42) er i ferd med å utvikle seg til hva man må kunne kalle en komplett musiker. Vokalist par excellence – komponist – pianist – programmerer. Hun har kort sagt det vi i mine kretser gjerne kaller fullt grep. Total kontroll.

Som så ofte i denne typen produksjoner er mange musikere, produsenter og teknikere involvert. Ikke bortimot hundre, som hos Beyoncé, men et titalls. Gitaristen og bassisten Raphael Saadiq (D’Angelo, Erykah Badu, Snoop Dog, Angie Stone, Elton John, John Mellencamp, Joss Stone) er en sentral samarbeidspartner.

Men grunnleggende sett vil jeg si dette er et album skrudd rundt en god, gammeldags pianotrio. Bass, trommer, piano. Best illustreres det gjennom «Is It Insane», som faktisk bare involverer pianisten, vokalisten og låtskriveren Alicia Keys, trommeslager «Steve Jordan» (Keith Richards) og en bassist hvis navn dessverre ikke oppgis i coveret – men det er vel lov å tippe på Ken Lewis eller Raphael Saadiq?

Det låter vidunderlig – og hvis det ikke sto Alicia Keys i programmet, ville alle betrakta dette som jazz.

«Best Of Me» gir deg en duft av Sade, mens «Dead End Of Road» lyder som en miks av The Supremes og Aretha Franklin. «Paper Flowers» har hun skrevet sammen med Brandi Carlile.


De fleste av oss ble kjent med Alicia Keys gjennom det fenomenale vokalarbeidet i Jay-Zs «Empire State Of Mind» (2009) - en sang som konkurrer med «New York, New York» (John Kander, Fred Ebb – Frank Sinatra) om å være the best song ever about New York. Og det er vel ikke alle som tillates å synge en hyllest til New York, foran Buckingham Palace, midt i London, for å feire Queen Elizabeth II?

Hør her: Det er ikke et spørsmål om du bør stifte bekjentskap med dette albumet. Det er et must.

Noe helt nytt? Se og lytt til dette, da. «Come For Me», med Khalid og Lucky Daye:


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Keys» - helt overlegent, Alicia Keys

(20.12.21) Var det mulig for Alicia Keys å utvide sitt repertoar? Ja, det var det. «Keys» er et nesten ubegripelig flott album.


Queen of New York – Alicia Keys

(12.12.20) 12.desemberluka til Rønsen: - I was thinking about Alicia Keys …


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Nå ruler de mørkhudete kvinnene, for alvor!

(09.11.16) Beyoncé – Solange – Alicia Keys. Snakk om å ta grep om moderne popmusikk!


Pur pop blir ikke bedre

(04.05.10) - I was thinking about Alicia Keys, synger Bob Dylan i ”Thunder on The Mountain”. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor. Men nå tenker også jeg på Alicia Keys, hver dag.


Alicia Keys - Bitte litt "off-key"?

(12.03.08) Alicia Keys var i går på sitt tredje Norges-besøk på 5 år, og med et så å si utsolgt (sittende) Oslo Spektrum med 90% hunnkjønn tilstede, så utartet dette seg til noe som ble veldig bra, men noe annet var dessverre utrolig pinlig, så hvordan denne anmeldelsen utarter seg, vel da må du lese videre i spenning…


Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Alicia Keys: The Diary Of Alicia Keys

(12.01.04) Alicia Keys har solgt 10 millioner eksemplarer av platedebuten "Songs In A Minor" fra 2001. Enda mer imponerende er hvordan 23 år gamle Alicia har oppnådd en slags universell aksept med musikken sin. Hun har opptrådt for House Of Commons, innledet et møte hos den amerikanske kongressen, opparbeidet yndlingsstempel blant sine største forbilder fra soulmusikkens glansdager, og samtidig kombinert rollene som mainstreamidol og credobjekt i alternaive leire med imponerende overbevisning.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.