Har Alicia Keys lagd et jazzalbum?

«I was thinking ‘bout Alicia Keys», synger Bob Dylan i «Thunder On The Mountain» fra «Modern Times» (2006). Jeg skjønte det den gang, og jeg skjønner det stadig bedre og bedre.


Dette er en utvida versjon av "Keys" (2021), og noe av det følgende kan du nok ha lest før.

Albumet åpner med en låt der Alicia Keys får følge av rapperen Pusha T. Men ikke la deg lure; dette blir aldri noe i nærheten av pop/hiphop. Og kompet her er faktisk ganske nakent - trommer, bass, piano og orgel. Det låter bare hypermoderne.

Alicia Keys (42) er i ferd med å utvikle seg til hva man må kunne kalle en komplett musiker. Vokalist par excellence – komponist – pianist – programmerer. Hun har kort sagt det vi i mine kretser gjerne kaller fullt grep. Total kontroll.

Som så ofte i denne typen produksjoner er mange musikere, produsenter og teknikere involvert. Ikke bortimot hundre, som hos Beyoncé, men et titalls. Gitaristen og bassisten Raphael Saadiq (D’Angelo, Erykah Badu, Snoop Dog, Angie Stone, Elton John, John Mellencamp, Joss Stone) er en sentral samarbeidspartner.

Men grunnleggende sett vil jeg si dette er et album skrudd rundt en god, gammeldags pianotrio. Bass, trommer, piano. Best illustreres det gjennom «Is It Insane», som faktisk bare involverer pianisten, vokalisten og låtskriveren Alicia Keys, trommeslager «Steve Jordan» (Keith Richards) og en bassist hvis navn dessverre ikke oppgis i coveret – men det er vel lov å tippe på Ken Lewis eller Raphael Saadiq?

Det låter vidunderlig – og hvis det ikke sto Alicia Keys i programmet, ville alle betrakta dette som jazz.

«Best Of Me» gir deg en duft av Sade, mens «Dead End Of Road» lyder som en miks av The Supremes og Aretha Franklin. «Paper Flowers» har hun skrevet sammen med Brandi Carlile.


De fleste av oss ble kjent med Alicia Keys gjennom det fenomenale vokalarbeidet i Jay-Zs «Empire State Of Mind» (2009) - en sang som konkurrer med «New York, New York» (John Kander, Fred Ebb – Frank Sinatra) om å være the best song ever about New York. Og det er vel ikke alle som tillates å synge en hyllest til New York, foran Buckingham Palace, midt i London, for å feire Queen Elizabeth II?

Hør her: Det er ikke et spørsmål om du bør stifte bekjentskap med dette albumet. Det er et must.

Noe helt nytt? Se og lytt til dette, da. «Come For Me», med Khalid og Lucky Daye:


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Keys» - helt overlegent, Alicia Keys

(20.12.21) Var det mulig for Alicia Keys å utvide sitt repertoar? Ja, det var det. «Keys» er et nesten ubegripelig flott album.


Queen of New York – Alicia Keys

(12.12.20) 12.desemberluka til Rønsen: - I was thinking about Alicia Keys …


Billie Eilish og Lana Del Rey - presented by Alicia Keys

(09.02.20) Jeg ser Alicia Keys som vertinne for årets Grammy-utdeling, og kommer på at jeg må si noen ord om to helt vesentlige utgivelser fra 2019 som jeg aldri fikk skrevet om. Nå når PULS er på lufta igjen, blir alt liksom så mye enklere.


Nå ruler de mørkhudete kvinnene, for alvor!

(09.11.16) Beyoncé – Solange – Alicia Keys. Snakk om å ta grep om moderne popmusikk!


Pur pop blir ikke bedre

(04.05.10) - I was thinking about Alicia Keys, synger Bob Dylan i ”Thunder on The Mountain”. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor. Men nå tenker også jeg på Alicia Keys, hver dag.


Alicia Keys - Bitte litt "off-key"?

(12.03.08) Alicia Keys var i går på sitt tredje Norges-besøk på 5 år, og med et så å si utsolgt (sittende) Oslo Spektrum med 90% hunnkjønn tilstede, så utartet dette seg til noe som ble veldig bra, men noe annet var dessverre utrolig pinlig, så hvordan denne anmeldelsen utarter seg, vel da må du lese videre i spenning…


Grammy Awards for femtiende gang

(11.02.08) Det er hele femti år siden den aller første Grammy prisen ble delt ut og dette ble naturligvis behørig feiret under gårsdagens prisutdeling. Amy Winehouse og Kanye West gjorde nærmest rent bord i tillegg til Norgesaktuelle Foo Fighters som stakk av med beste rockealbum samt beste opptreden innen rock.


Alicia Keys: The Diary Of Alicia Keys

(12.01.04) Alicia Keys har solgt 10 millioner eksemplarer av platedebuten "Songs In A Minor" fra 2001. Enda mer imponerende er hvordan 23 år gamle Alicia har oppnådd en slags universell aksept med musikken sin. Hun har opptrådt for House Of Commons, innledet et møte hos den amerikanske kongressen, opparbeidet yndlingsstempel blant sine største forbilder fra soulmusikkens glansdager, og samtidig kombinert rollene som mainstreamidol og credobjekt i alternaive leire med imponerende overbevisning.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.