Ida Maria: Katla

Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?


Tittelen Katla gir meg forventninger til en eksplosiv etterfølger av debutalbumet Fortress Round My Heart. Det nye albumet har 8 låter i noe variert stil.

”Quite nice people” er en åpen og ærlig låt, kanskje litt sår for å være en åpningsmelodi, men hun løfter stemningen godt opp videre på cd’en. ”10.000 Lovers”, ”Cherry Red” og "Let’s Leave” gir muntre assosiasjoner til glade 60-talls rytmer og happytune stil. Det gir en herlig og moderne kontrast at tekstene da er litt frekke og noe dristige. Disse låtene er krydret med diskrete detaljer i bakgrunnen, noe som gjør at låtene blir mer underholdende å høre på mer enn en gang. Dette er klart albumets beste spor.

Låten ”Gallery” er en rå blues sang, og sammen med singelhitten "Bad Karma" røsker dette virkelig liv i rebelljenta i meg.

Ida Maria går inn i dystre stemninger med låten ”Devil”, og hun gir oss et psykedelisk mellomspill på gitar, og en kan tydelig høre snerring og knurring fra monstre i mørket. Sangen er noe tung og lang, og virker mest som et spennende eksperiment.

Ida Maria leker med ord og tekst komplementert av gode melodier og jeg lar meg underholde med god begeistring, og her ligger nok en radiohit eller to i dette albumet. Hun viser at hun behersker rå, god blues, og har i tillegg en røff rocke-attitude. Hun viser også allsidighet og en ureddhet når hun eksperimenter med tung gitar-rock og til og med rap på nordnorsk, noe hun kun fenger delvis med.

Om Katla gir en het og eksplosiv opplevelse får være opp til hver enkel lytter å avgjøre, men plata bærer preg av noe usammenhengende stilvalg men med en god rebelsk rød tråd, lik den Ida Maria vi har blitt kjent med.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Ida Maria er seg sjøl lik

(02.07.21) I’m so sick of you, synger Ida Maria. Jeg skjønner ikke helt om hun er lei av seg sjøl eller av rockemyten. Men det er ikke så viktig. Det essensielle er at det røft, tøft og bra.


Ida Maria: Fortress Round My Heart

(12.05.08) "Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.


Ida Maria: Drive Away My Heart Tonight (single)

(18.12.07) Drive Away My Heart Tonight er andresingelen til Ida Maria, en av de desidert mest interessante stemmene innen norsk populærmusikk for tiden. Der «Oh My God» var pur, frustrert energi, er «Drive Away My Heart Tonight» en sørgelig historie om et knust hjerte pakket inn i en drivende, radiovennlig gitarlåt.


Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.