Ida Maria: Katla

Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?

Av Tineke Nagel // 12.11.10

”Quite nice people” er en åpen og ærlig låt, kanskje litt sår for å være en åpningsmelodi, men hun løfter stemningen godt opp videre på cd’en. ”10.000 Lovers”, ”Cherry Red” og "Let’s Leave” gir muntre assosiasjoner til glade 60-talls rytmer og happytune stil. Det gir en herlig og moderne kontrast at tekstene da er litt frekke og noe dristige. Disse låtene er krydret med diskrete detaljer i bakgrunnen, noe som gjør at låtene blir mer underholdende å høre på mer enn en gang. Dette er klart albumets beste spor.

Låten ”Gallery” er en rå blues sang, og sammen med singelhitten "Bad Karma" røsker dette virkelig liv i rebelljenta i meg.

Ida Maria går inn i dystre stemninger med låten ”Devil”, og hun gir oss et psykedelisk mellomspill på gitar, og en kan tydelig høre snerring og knurring fra monstre i mørket. Sangen er noe tung og lang, og virker mest som et spennende eksperiment.

Ida Maria leker med ord og tekst komplementert av gode melodier og jeg lar meg underholde med god begeistring, og her ligger nok en radiohit eller to i dette albumet. Hun viser at hun behersker rå, god blues, og har i tillegg en røff rocke-attitude. Hun viser også allsidighet og en ureddhet når hun eksperimenter med tung gitar-rock og til og med rap på nordnorsk, noe hun kun fenger delvis med.

Om Katla gir en het og eksplosiv opplevelse får være opp til hver enkel lytter å avgjøre, men plata bærer preg av noe usammenhengende stilvalg men med en god rebelsk rød tråd, lik den Ida Maria vi har blitt kjent med.