Ida Maria er seg sjøl lik

I’m so sick of you, synger Ida Maria. Jeg skjønner ikke helt om hun er lei av seg sjøl eller av rockemyten. Men det er ikke så viktig. Det essensielle er at det røft, tøft og bra.


Pønk? Nja. Og hun er i hvert fall på pønk på den måten at hun ikke går av veien for de sleipeste triks. Eller hva sier du om å stjele så å si hele «I Fought The Law», som hun gjør i «Celebration»? Men The Clash var jo heller aldri noe pønkband.

Tittelkuttet er helst indie-rock med tungt gitar- og pianokomp, med et refreng som kunne vært et puddelrockband verdig.

Hun synger like tøft som hun gjorde da hun debuterte for 13 år siden, men en drøm om å ha Paul McCartney som sjåfør er i hvert fall ikke pønk!

Men det er nok en fleip, det også – som det meste Ida Maria synger om.

Helt OK levert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Ida Maria: Perfekt start på festivaldagen

(03.08.23) Etter en rockete fredag var det mange slitne hoder å se på Tøihusplassen, og da passet det ypperlig at karismatiske Ida Maria var på plass for å tvinge folk i gang allerede i halv fem-tiden lørdag ettermiddag.


Ida Maria: Katla

(12.11.10) Ida Maria, Nesna-jenta som vant Urørtfinalen 2007 er nå ute med sitt andre album. Hun har siden sist samarbeidet med flere etablerte musikere på enkeltstående prosjekter. Et vulkanisk og selvstendig utbrudd er kanskje på sin plass etter dette?


Ida Maria: Fortress Round My Heart

(12.05.08) "Expectations are such a drag." Der har du det. Hun har nemlig sagt det selv. Som stramme fotlenker klamrer forventningene seg nådeløst også til Ida Marias våryre, lettbeinte debutplate. Fantasier om en punkdronning i skinnende lærstøvler som freser helvetes kvaler over tidligere kjærester ble gruslagt av for mye varmt boksøl, billig tax-free parfyme og stygge solbriller. Jeg er litt skuffet.


Ida Maria: Drive Away My Heart Tonight (single)

(18.12.07) Drive Away My Heart Tonight er andresingelen til Ida Maria, en av de desidert mest interessante stemmene innen norsk populærmusikk for tiden. Der «Oh My God» var pur, frustrert energi, er «Drive Away My Heart Tonight» en sørgelig historie om et knust hjerte pakket inn i en drivende, radiovennlig gitarlåt.


Fire norske til Øya

(29.01.07) Urørt-vinner Ida Maria, Spellemann-vinner Hanne Hukkelberg pluss Skambankt og Deadends er alle klare for Øyafestivalen i august.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.