Bryan Ferry: Olympia

For første gang på ganske mange år har Bryan Ferry laget det albumet absolutt bare han kan lage.


Sammen med sin mangeårige produsent Rhett Davies har han nemlig koket sammen et album som syder av inntrykk man først fikk med Boys And Girls, Bete Noire og Mamouna fra 80- og 90-tallet.

På årets Olympia er det gamle uttrykket tilbake, herlig overprodusert og med kaskader av gjester. Disse teller alt fra gamle travere som David Gilmour, Eurythmics-sjefen David Stewart og gamle Roxy Music-kollegaer til nyere popnavn som Scissor Sisters og Jonny Greenwood fra Radiohead.

Låtmessig er det litt mer brodd å hente enn på 80-talls epoken, men produksjonen er den samme. Førstesingle "You Can Dance" er tøff og smakfullt selvrepeterende, mens Tim Buckley-coveren "Song To The Siren" kunne glidd rett inn på Avalon eller Boys And Girls.

65-årige Bryan Ferry har definitivt funnet igjen godformen i 2010 med Olympia.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bryan Ferry & Amelia Barratt: Rent, underfundig, dypt

(27.03.25) «I get distracted» åpner Amelia Barratt med, på perfekt pikeskoleengelsk. Min verste arbeidsgiver noensinne hevdet at det var «min eneste gode egenskap» (hun hadde på det tidspunktet vært flink til å benytte seg av mine andre evner, altså, i halvannet år). At Barratt kommer fra Glasgow i tjukkeste Skottland høres overhodet ikke, og godt er det, for selv om jeg elsker den tjukkeste skotske aksenten hadde det ødelagt denne skiva.


Bryan Ferry i grått

(21.05.08) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til å si akkurat DETTE om popmusikkens største gentleman, men sannheten skal fram: På Sentrum Scene framsto Bryan Ferry smått STAKKARSLIG.


Bryan Ferry til Nattjazz

(12.02.08) Som aller første artist på plakaten har Bryan Ferry fått æren av å åpne årets Nattjazz 21.mai i Bergen. Festivalen har satt konserten til utescenen utenfor USF Verftet på Nordnes noe som krever at værgudene helst tar fri den dagen.


Bryan Ferry: Dylanesque

(16.05.07) Etter utallige coverversjoner av Dylans låter gjennom tidene er turen kommet til frontfiguren fra Roxy Music, Bryan Ferry, som har valgt å dedikere hele sitt siste soloalbum ”Dylanesque” til legenden. Mange vil nok mene at dette er et rent vågestykke og at fallhøyden er stor, men Bryan Ferry lander trygt på beina og har akkurat den tyngden en artist trenger for å dra dette litt kjedelig, men trygt i land.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.