Bryan Ferry i grått

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til å si akkurat DETTE om popmusikkens største gentleman, men sannheten skal fram: På Sentrum Scene framsto Bryan Ferry smått STAKKARSLIG.

Bryan Ferry / /

Av Arild Rønsen // 21.05.08

Ulastelig antrukket, selvfølgelig, som vanlig. Min ledsager for kvelden mente han er én av to menn (jeg har glemt han andre) som med stil kan bære en tungt paljettbehengt dressjakke. Men de fleste av oss kommer jo ikke først og fremst for å se Bryan Ferry.

Det var noe med hele settinga. Et ni mann stort band til tross; alt låt så forferdelig halvveis. Svært langt unna det fiffige, klassiske og i all sin hvit-mann-intellektuelle smått svarte soundet til Roxy Music. Enda lengre unna det lille, intime og svært fantastiske bandet han i 1999 satt sammen for å gjøre The Great American Songbook (As Time Goes By).

Bandet spilte ikke feil. Det svingte bare ikke et faktum ikke en gang to vidunderlige korister kunne gjøre noe med. Og må jeg virkelig høre Bryan Ferry selveste Bryan Ferry gjøre en så middelmådig versjon av All Along The Watchtower at den hver eneste kveld framføres bedre på Buckleys? Nei, jeg syns virkelig ikke det.

Det er mulig han skjønte at dette ikke funka, for det kan da umulig være kotyme at han går av scenen etter 65 minutter?!?!

Jada du som ikke var der gikk glipp av både Love Is The Drug og Lets Stick Together. Men du gikk ikke glipp av noen ting likevel, om du forstår. Sorry to say.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Bryan Ferry & Amelia Barratt: Rent, underfundig, dypt

(27.03.25) «I get distracted» åpner Amelia Barratt med, på perfekt pikeskoleengelsk. Min verste arbeidsgiver noensinne hevdet at det var «min eneste gode egenskap» (hun hadde på det tidspunktet vært flink til å benytte seg av mine andre evner, altså, i halvannet år). At Barratt kommer fra Glasgow i tjukkeste Skottland høres overhodet ikke, og godt er det, for selv om jeg elsker den tjukkeste skotske aksenten hadde det ødelagt denne skiva.

Bryan Ferry: Olympia

(03.11.10) For første gang på ganske mange år har Bryan Ferry laget det albumet absolutt bare han kan lage.

Bryan Ferry til Nattjazz

(12.02.08) Som aller første artist på plakaten har Bryan Ferry fått æren av å åpne årets Nattjazz 21.mai i Bergen. Festivalen har satt konserten til utescenen utenfor USF Verftet på Nordnes noe som krever at værgudene helst tar fri den dagen.

Bryan Ferry: Dylanesque

(16.05.07) Etter utallige coverversjoner av Dylans låter gjennom tidene er turen kommet til frontfiguren fra Roxy Music, Bryan Ferry, som har valgt å dedikere hele sitt siste soloalbum Dylanesque til legenden. Mange vil nok mene at dette er et rent vågestykke og at fallhøyden er stor, men Bryan Ferry lander trygt på beina og har akkurat den tyngden en artist trenger for å dra dette litt kjedelig, men trygt i land.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.