Of Montreal: Energisk sirkus på Rockefeller

(Oslo/PULS): Kevin Barnes og hans omreisende sirkus leverte en energisk opptreden på Rockefeller.


Of Montreal / /


Etter et flaut oppvarmingsnummer av Miss Harmonica, våknet publikum til liv da en to og en halv meter høy gullfisk med maskingevær entret scenen på Rockefeller.

Iført turkis ballerinaskjørt kom frontfigur i bandet, Kevin Barnes, hoppende og dansende etter. Dessverre kom også en skummel hodeskallemann i pyjamas, men gullfisken reddet kvelden da den pepret hodeskallemannen med maskingeværhendene sine og fikk en velfortjent stor klem av Barnes. Og da var alt klart for kveldens første sang.

Det åtte mann- og damesterke bandet åpnet sterkt med førstesingelen fra sistealbumet False Priest; ”Coquet Coquette”, og Barnes innledet også sitt en og en halvtime lange hoppemaraton. Både ”Our Riotous Defects” og ”Sex Karma” fra samme album kom kort etter og Barnes og et ellers hvitkledd Of Montreal imponerte med samspill og energi.

Underholdningsverdien ble gjennom konserten ivaretatt av bandets to faste perfomanceartister. De ikledde seg blant annet borrelåspyjamas med kjempestore hoder og dro kosedyrgiraffer ut av rompa til hverandre og klistret de rundt på draktene sine.

Oslopublikummet våknet ordentlig til liv da den voluminøse synthen til ”Oslo in the Summertime” fylte salen og Barnes’ presisererte at byen er spesielt fin om sommeren fordi italic:”everyone’s away on holiday”.

Den drivende ”Famine Affair” fra siste albumet fulgte og
holdt stemningen oppe. Som en del av den showliknende konserten fungerte ”Around the Way” som et slags midtpunkt. På denne hadde Barnes ikledd seg en heldekkende futuristisk sølvdragt og ble omfavnet av to storvingede engler da et playback av hans norske kone Nina som fremfører
et dikt på nynorsk, runget utover salen.

Til siste akt foretok Barnes nok et kostymeskifte. Han kom hoppende ut på scenen iført lakserødt miniskjørt og en dypt utringet hvit bluse og fremførte den glitrende ”Heimdalsgate like a Promethean Curse” fra ”Hissing Fauna, Are You the Destroyer?”, til stor begeistring
blant publikum.

Kveldens høydepunkt kom kort etter i form av den Norge-uvennlige ”A Sentence of Sorts in Kongsvinger” (“I spent the winter on the verge of a total breakdown / While living in Norway / I felt the darkness of the black metal bands.”) Den meget fengende popsangen ble fremført til allsang og fikk publikum til å hoppe nesten like energisk som Barnes selv.

Bandet avsluttet med ”The Past is A Grotesque Animal” som endte i et fem minutters ubehagelig sonisk skrik som fikk flere til å holde seg for ørene.

Of Montreal leverte alt i alt en meget underholdene og imponerende samspilt konsert/show, minus til siste sang og det faktum at servert i så høy konsentrat kan alle de fargesprakende og instrumentrike sangene til tider bli noe enerverende. Barnes sin ellers så varierte stemme led også under den konstante hoppingen da den kunne høres presset og lite dynamisk ut.

Men det han ofret i stemmekvalitet tok han igjen i spilleglede og smittende energi.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Of Montreal: På privaten med Kevin Barnes

(21.10.10) Of Montreal er ute og promoterer "False Priest", og Puls-skribent Fredrik Strømme fikk møte Kevin Barnes helt uten kostyme backstage på Rockefeller. Han mener blant annet at organisert religion bare er fantasi, og at han godt kunne tenke seg David Bowies stemmeprakt.


Of Montreal: False Priest

(14.09.10) Vokalist og låtskriver I ”Of Montreal” Kevin Barnes fornekter seg sjelden og har i løpet av ti album utforsket alt fra vimsete indiepop til manisk galskap. På ”False Priest” har han tonet ned den masete kvaliteten fra forrige album, ”Skeletal Lamping”, til fordel for mer lyttervennlig og flytende pop musikk.


of Montreal: Skeletal Lamping

(10.03.09) Dels absurd, dels flott å høre på. Fjorårets Skeletal Lamping fra of Montreal er overveldende, oppfinnsom og eksperimentell. Her blåser de over bøttevis med sjangere. Vil du ha variasjon, så får du det her. Denne skiva er et melodisk puslespill.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.


Ringo koser seg i gyngestolen

(07.05.26) Gode, gamle Ringo (85). Favorittbestefaren til alle som liker The Beatles. Han gir ut plater støtt og stadig, og befinner seg åpenbart på et sted i livet der det er godt å være.