Mantric: The Descent

Mantric er et nytt norsk band, men slett ingen noviser i norsk progressiv metal. Tre av karene i Mantric var med i Extol og opplevde å bli nominert til Spellemannsprisen i 2005. Det kan fort skje med "The Descent" også.


I så fall vil det ikke være ufortjent. The Descent har mye av det som kreves for at skiva skal bli lagt merke til av skjønnere og kjennere av metal. Bandet har tatt med seg mye av det beste fra Extol-tiden, men band som Lengsel og Benea Reach har også påvirket lydbildet, låtkonstruksjoner og øvrig musikalsk uttrykk Mantric. En liten anelse Winds og Age Of Silence kan også spores i enkelte låtpartier, men som helhet er Mantric-uttrykket atskillig tyngre.

Det handler om progressiv metalitet med god melodi, noe som gjør mange av låtene fengende farget av kreativ kraft og dynamisk spenst. Dette underbygges igjen av idérik bruk av gitar og trekkspill. Vokalen i de gode låtene veksler mellom en slags oldschool-variant til ren og melodisterk sang. Vekslingen viser låtenes dynamiske spennvidde, og bandets trygghet på variasjonsformidlingen oppleves som både spenstig og spennende.

Skiva har en dødperiode etter halvkjørt løp, men tar seg opp igjen mot slutten. Til slutt avkjøles den musikalske reisen med et lettere dissonant og repeterende gitaruttrykk, som også preger flere av de øvrige låtene i en viss grad. En svært god debut fra Mantric, dette. Så er det bare å håpe at ikke alt kreativt krutt er brukt opp med denne skiva. Uansett er neppe The Descent det eneste vi kommer til å få høre fra Mantric.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ole Børud - Death Metal goes Soul

(22.10.08) Ole Børud er nå aktuell med albumet ”Shakin’ the Ground” og er andremannen vi intervjuer i vår soul-trilogi. Han er det vi kaller for en ”underdog”, fordi mens Jarle Bernhoft og Name surfer på en ”gullkantet” platekontrakt med Universal, finner vi denne karen på selveide OBM (Ole Børud Music). Med en musikk-karriere som strekker seg over 26 år (han fyller snart 32) og som innebærer alt fra barnemusikk til death metal, står denne mannen nok en gang på egne sjelfulle bein.


Extol: The Blueprint Dives

(14.03.05) "Undecieved" var en herlig skive. Toppet med kongelåter som "Inferno" og "Ember" var det mer enn gjerne en plate som jeg lot tilbringe ekstra tid i cd-spilleren. Fem år senere kommer "The Blueprint Dives". En litt skuffende utgivelse som om ikke annet viser at Extol langt ifra er redde for å kontinuerlig utvikle seg videre.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.