Extol: The Blueprint Dives
"Undecieved" var en herlig skive. Toppet med kongelåter som "Inferno" og "Ember" var det mer enn gjerne en plate som jeg lot tilbringe ekstra tid i cd-spilleren. Fem år senere kommer "The Blueprint Dives". En litt skuffende utgivelse som om ikke annet viser at Extol langt ifra er redde for å kontinuerlig utvikle seg videre.
Extol har prøvd seg på mange forskjellige stilarter og uttrykk opp igjennom sin fartstid så langt, og det er først og fremst det kontrastfylte som gjør dem mest spesielle. Extol har en unik evne til å variere, og krysninger av myke og harde elementer er svært ofte til stede, som for eksempel kraftkollisjoner mellom ekstremmetal og pop(!). I det minste er dette en gjennomgående tendens på "The Blueprint Dives". Tidligere har de blant annet sveipet borti både ren death metal og progressiv thrash med hardcorevokal (det sistnevnte var altså tilfellet på "Undecieved").
På "The Blueprint Dives" virker det som om bandet forsøker å gape over hele sitt tidligere spekter, samtidig som de ønsker å hinte i en mer kommersiell retning enn før. Skiva er en salig blanding av alle deres tidligere ingredienser, samtidig som det har blitt gjort plass til helt streite bidrag som den radiovennlige "Pearl". Dette er en søt liten tre-minutterslåt som fester seg godt, og som selvfølgelig har et like catchy refreng som hvilken som helst P3-låt. Det er vanskelig å skjønne hvor Extol vil, spesielt siden denne låta også ble bandets singelbidrag. Den viser langt ifra hele spekteret som Extol representerer på resten av skiva, noe enkelte singelkjøpere kanskje kommer til å rynke på nesa av?
Jeg har heller ikke blitt helt familiær med den ekstreme delen av vokalformen enda, som jeg synes blir litt mer masete enn virkningsfull. Litt tyngde hadde gjort seg. På "From Eceryday Mountain Top" blir deler riffingen svært Enslaved-orientert, selv om den tendensen ikke merkes så godt på resten av låtene. "Soul Deprived" er et av de aller sterkeste bidragene på skiva, med gode overganger og et stort potensiale til å ende opp som en virkelig live-favoritt.
Produksjonen er svært klar og fin, samtidig som den lar alle instrumenter tre klart frem i lydbildet. Dermed er det en glede å konstantere at Extol ikke har latt de tekniske finessene spasere heden i sin eksperimentelle ferd mot en mer mainstream retning. Meningene mine er litt delt når det gjelder "The Blueprint Dives" fordi den er så schizofren i sitt mangedelte uttrykk. Enkeltpartier kicker jeg skikkelig på, men så kommer den forvirrende popstrømmen vendende tilbake uten forvarsel og bryter opp flyten på mindre heldige måter. Når skiva nærmer seg slutten, blir den i tillegg langt daffere.
Heldigvis kommer Extol aldri til å bry seg om hva surmagede kritikere mener. De kristne karene gjør som de alltid har gjort kjører sitt eget løp slik de selv vil ha det.
Del på Facebook | Del på Bluesky