Meshuggah: Alive

Jeg tror ingen som bryr seg om metal av det ekstreme slaget stiller seg likegyldig til svenske Meshuggah. Dette er et band som har markert seg tydelig i mange år siden oppstarten i 1987. "Alive" er bandets første live-skive. Det går det også an å mene mye om.


Opptakene er gjort i USA, Canada og Japan i 2008 og 2009. Det er også utgitt en DVD, som denne anmelderen ikke kan uttale seg om siden denne DVD'en ikke har funnet veien hit enda.

Live-plata derimot har jeg fått hygget meg mye med og det er bare å slå fast at dette bandet slett ikke har spilt ut sine siste kort. Det låter tøft, rått, progressivt og sludgy thrash av mye av det dette bandet gjør. Og svenskene spiller tett og tungt og framstår som en svært samstemt høyenergisk metalmonster. Det høres i hvert fall slik ut på denne live-skiva, som strengt tatt ikke høres slik ut annet enn når publikum applauderer.

Mye har skjedd på teknologifronten de senere årene og derfor er det neppe noen grunn til å mistenkte produsentene for "sminking" av lyden. Det låter fett og friskt av Meshuggah på denne skiva og nær 25 års fartstid ser ikke ut til å legge noen nevneverdig rohypnolisk effekt på disse karene.

Jeg er ingen stor fan av live-skiver etter at Deep Purple og Thin Lizzy toppet denne type utgivelser for mange, mange år siden med henholdsvis Made in Japan (1972) og Live And Dangerous (1978), men jeg liker denne nye skiva til Meshuggah selv om den på ingen måte kan puttes i samme divisjon platene til de nevnte banda ovenfor.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Meshuggah - de ubestridte kongene av ekstremprogmathcoremetall

(21.04.23) Kompisene som syntes en brytekamp utenfor Sentrum Scene var den perfekte avslutningen til kvelden har forlatt stedet, etter at de har blitt snublet over mer enn én gang. Summingen har gitt seg og de fleste har gått hjem. Det som slår meg, er hvor mange som syntes at konserten var jævlig. Dere vet at det finnes andre adjektiver, eller?


Meshuggah: Catch Thirtythree

(18.05.05) "Catch Thirtythree" er tung kost både for hode og sjel, og det burde vært påbudt å tilbringe minst to måneder i total isolasjon sammen med denne skiva for å kunne gi den en rettferdig vurdering. Etter å ha hørt på Meshuggahs nyeste verk daglig i snart to uker, merker jeg at voksepotensialet ikke på langt nær er fullendt enda, men når promo-bunken aldri ser ut til å bli mindre er ”god tid” et utopisk uttrykk. Bli kjent med Meshuggas mest eksperimentelle album til nå.


Meshuggah: Rare Trax

(30.08.01) Svenske Meshuggah har holdt det gående i over ti år nå, med sin usedvanlige og meget særegne stil, og har dermed lov til å gi ut en skive som dette; en samling demoer, eldgamle låter, uutgitt materiale og etpar videoklipp, hvilke pc'en min av en eller annen merksnodig grunn nekter å vedkjenne seg eksistensen av. Videoklipp eller ikke, en håndfull av de 10 låtene som er tatt med her er absolutt verdt å høre, da særlig om du i tillegg er Meshuggah-fan.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.