Minor Majority: Tiårskavalkade og turnéavslutning

(Oslo/PULS) Turnéavslutningen på Sentrum Scene bærer i seg et fandenivoldsk sug etter å overleve seg selv.


Minor Majority / /


Det er fem år siden det på Sogn Studentby ble meldt om overhengende sentimentalfare fra festivalteltet på Fredrikke-plassen. Da hadde jeg allerede brukt to år på å komme over det faktum at Pål Angelskår og jeg til da hadde hatt verdens mest synkroniserte emosjonskurver, og dermed også gjennomlevd i alle fall ett samlivsbrudd på likt. Minor Majority ble 2000-tallets melankolske mantra. Alle ville danse i bakgården med Karen Jo Fields.

2009 og man har sluttet å sammenligne kommersiell suksess med begynnelse på slutt. Den lille majoriteten entrer scenen etter oppvarming fra nederlandske Racoon, og Sentrum Scene applauderer forventningsfullt foran avslutningskonserten på turneen med Either Way I Think You Know. Etter en prøvende åpning med ”As Good As It Gets”, smelles publikumsspikeren inn med allsang på “By This Time Tomorrow”. Det er mange her som har hatt kjærlighetssorg på likt.


Henrik Harr Widerøe trakterte både banjo og bass. FOTO: Terje Dokken.

Dette vet da også bandet å utnytte. Spillelista er klokt komponert og inkluderer mange høydepunkter fra tidligere utgivelser. Arrangementsmessig er dette også oppløftende, ikke minst fordi bandet får blomstre på flere freske avslutninger. Angelskår er tidvis litt ustø på vokalen, men henter seg heldigvis inn. For eksempel i en tight og studiotro fremførelse av ”She Gave Me Away”. Eller når han står mutters alene og fremfører ”If I Told You, You Were Beautiful”.


Pål Angelskår. FOTO: Terje Dokken.

Årets utgivelse viser seg også å inneholde mye godt konsertmateriale. ”To Let Go” er en leken vinner som med hardere kanter og kult keyboard-tema fungerer godt i live-formatet. Nevnes må også ”Like Someone Changed The Rules For Us”, ”When John Passed Away”, samt et av fire forrykende ekstranummer; tittellåta ”Either Way I Think You Know”. Sistnevnte var det forøvrig flere som gikk glipp av, da man trodde det var slutt etter det tredje ekstranummeret ”Come Back To Me”.

Turnéavslutninga bærer bud om et Minor Majority som vil fortsette å akkompagnere varierende emosjonskurver, ikke bare på studenthybler, men også i raust møblerte stuer. Det er ingen tvil om at nedslagsfeltet er stort, noe også publikumssammensetningen illustrerer. Men den kan også være en forsmak på en røffere og mer fandenivoldsk æra for bandet som overlevde den mollstemte begynnelsen av 2000-tallet. Sånn sett kan man fundere på om dette er en slags endelig konsolidering; bare slutten på begynnelsen.

Minor Majority spilte dette på Sentrum Scene:

As Good As It Gets/By This Time Tomorrow/Song For Sybil/To Let Go (Of That Load)/The Dark Half, Alison/She’s A New Yorker/If I Told You You Were Beautiful/Smile At Everyone/Dancing In The Backyard/Like Someone Changed The Rules For Us/When John Passed Away/She Gave Me Away/Supergirl/Dorian Leaving The Table In Rage

Ekstra: Wish You’d Hold That Smile/(In That) Premature Way/Come Back To Me/Either Way I Think You Know


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Minor Majority: Either Way I Think You Know

(08.10.09) «I just wanna dance», synger Pål Angelskår mens «Dance» flyter luftig forbi. Med tørr produksjon og minimalistiske arrangementer lever «Either Way I Think You Know» en konfliktløs tilværelse.


Et band for evigheten

(25.01.06) (Oslo/PULS): - Dere er så stille og kule - og det er så gøy... sier Pål Angelskår, idet slippkonserten for "Reasons To Hang Around" går mot slutten. Et fullstappa Blå oppfører seg med andre ord nøyaktig slik Minor Majority innbyr til; være stille og kule. Skal man snakke under denne konserten, må man bruke utprega innestemme.


Ganske så fantastisk, Minor Majority!

(12.03.04) (Oslo/PULS): "Fy faen så mange dere er", brøt Pål Angelskår ut da han entret scenen med sitt kritikerroste Minor Majority torsdag kveld. En god time senere var det vel ingen som synes det var så spesielt at det var så mange oppmøtte. Vi hadde nemlig vært vitne til en umåtelig flott konsert.


Lavmælt, men stort fra Chris & Carla

(07.06.01) (Oslo/PULS): Chris Eckman og Carla Torgerson er et særdeles hardtarbeidende musikkektepar. Fra 1984 har de sammen ledet Seattle-bandet The Walkabouts, og de har gitt ut en hel rekke glimrende plater. I tillegg har de de senere årene jobbet med norske Midnight Choir. Både som produsent (Chris) og gjesteartister på de tre siste platene. I 1993 fant de også ut at det var på tide med et sideprosjekt, og duoen Chris & Carla debuterte da med liveplata Shelter For An Evening, denne besto av både Walkabouts-låter i akustiske versjoner og materiale spesialskrevet for prosjektet.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.