Ganske så fantastisk, Minor Majority!

(Oslo/PULS): "Fy faen så mange dere er", brøt Pål Angelskår ut da han entret scenen med sitt kritikerroste Minor Majority torsdag kveld. En god time senere var det vel ingen som synes det var så spesielt at det var så mange oppmøtte. Vi hadde nemlig vært vitne til en umåtelig flott konsert.


Minor Majority / /


Da er det bra at så mange kjenner sin besøkstid. Melankoli selger som varmt hvetebrød i kongeriket, og har gjort det i en god stund nå. Vi er gode på dette. Jim Stärk, Madrugada, Midnight Choir og Mir inkludert.

Siden sist har Minor Majority blitt et ordentlig band med fem medlemmer. Selv om bassisten, Henrik Widerøe, masa vel mye - virket duoen Pål Angelskår og Jon Arild Stieng tilfredse med sin utvidede versjon av sitt hjertebarn.

Konserten startet som siste albumet gjør med "Think I´m Up For You And I" og publikum viste tidlig at de var up for Minor Majority denne kvelden. Stappfullt var det, og alle var fulle av beundring for det som skjedde fra scenen. Angelskår fortalte vittig om alt fra 9. klassefester, og den tristeste damehistorien av de alle - den såkalt hardcoremelankolikeren "By This Time Tomorrow".

Låter som "She Gave Me Away" (om den omtalte 9. klasse-historien), spøkelseshistorien "Angeline" og den velkjente "Dancing In The Backyard" var alle høydepunkter. Sistnevnte ble en versjon uten Karen Jo Fields denne gangen, da hun var i nord-Norge på sin egen turné.

Etter en heidundrandes avslutning med flotte "The Dark Half" ble det en upopulær avskjed for Minor Majority. Sjelden har vel publikum vært mer bestemte for at de skulle ha mer fra de fem fra scenen. Det roet seg ikke før Angelskår og co. gjorde en cover av Buddy Hollys "Learning The Game", som de også gjorde på If I Told You, You Were Beautiful. Men for den del kunne de holdt på ennå.

Torsdagens utsolgte melankoli-demonstrasjon var siste kveld på denne turnéen for Minor Majority. I rundt 6 uker har de vært på tur, og meldingene har vært positive hele veien. Endelig har Minor Majority etablert seg der de skal etter tre strålende album. At vi får se dem mer i denne byen før året er omme er sikkert. Allerede neste måned blir de å finne på Mono.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildebrev fra Månefestivalen dag 2 - regn, regn, regn

(28.07.24) Dag 2 på Månefestivalen skulle bli en svært våt affære. Fra Oslo-bandet Skov slo an tonen i teltet i festivalhagen - til Bob Geldof avsluttet det hele på den store scenen nesten 10 timer senere.


Minor Majority: Tiårskavalkade og turnéavslutning

(06.12.09) (Oslo/PULS) Turnéavslutningen på Sentrum Scene bærer i seg et fandenivoldsk sug etter å overleve seg selv.


Minor Majority: Either Way I Think You Know

(08.10.09) «I just wanna dance», synger Pål Angelskår mens «Dance» flyter luftig forbi. Med tørr produksjon og minimalistiske arrangementer lever «Either Way I Think You Know» en konfliktløs tilværelse.


Et band for evigheten

(25.01.06) (Oslo/PULS): - Dere er så stille og kule - og det er så gøy... sier Pål Angelskår, idet slippkonserten for "Reasons To Hang Around" går mot slutten. Et fullstappa Blå oppfører seg med andre ord nøyaktig slik Minor Majority innbyr til; være stille og kule. Skal man snakke under denne konserten, må man bruke utprega innestemme.


Lavmælt, men stort fra Chris & Carla

(07.06.01) (Oslo/PULS): Chris Eckman og Carla Torgerson er et særdeles hardtarbeidende musikkektepar. Fra 1984 har de sammen ledet Seattle-bandet The Walkabouts, og de har gitt ut en hel rekke glimrende plater. I tillegg har de de senere årene jobbet med norske Midnight Choir. Både som produsent (Chris) og gjesteartister på de tre siste platene. I 1993 fant de også ut at det var på tide med et sideprosjekt, og duoen Chris & Carla debuterte da med liveplata Shelter For An Evening, denne besto av både Walkabouts-låter i akustiske versjoner og materiale spesialskrevet for prosjektet.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.