Winger: Karma

Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.


Karma er andre album etter gjenforeningen, og Kip Winger har beholdt de fleste av profilene i bandet. Forrige utgivelse, IV (2006), var i snilleste laget, men på Karma sparkes det der det skal sparkes.

Og det er i refrengene og i gitararbeidet, noe "Deal With The Devil" og "Stone Cold Killer" beviser. Videre tar de gamle heltene steget videre med litt mer smarte "Come A Little Closer" der nedstemte gitarer og tunge trommer koser seg i et ellers iørefallende og tøft melodileie.

Mer seigt blir det i "Supernova", nok en låt i samme familie som Led Zeppelins "Kashmir". Noe masete, men den har sin funksjon på Karma som brobygger mellom de kjappe og rocka låtene til de mer rolige.

For ballader finns det selvsagt. Og de kommer på rekke og rad, med "After All This Time" der Kip Wingers vokal får fritt spillerom, og senere i den voldsomme avslutningen med "Witness" der Reb Beach (Dokken, Whitesnake, Night Ranger, Alice Cooper) får lire av seg det han har på hjertet gjennom en to minutters gitarorgasme.

Karma er 43 spreke rockeminutter for 80-talls entusiaster, og de finnes jo definitivt der ute.

I mars neste er Winger headliner på Rock The Boat.


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.