Winger: Karma

Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.


Karma er andre album etter gjenforeningen, og Kip Winger har beholdt de fleste av profilene i bandet. Forrige utgivelse, IV (2006), var i snilleste laget, men på Karma sparkes det der det skal sparkes.

Og det er i refrengene og i gitararbeidet, noe "Deal With The Devil" og "Stone Cold Killer" beviser. Videre tar de gamle heltene steget videre med litt mer smarte "Come A Little Closer" der nedstemte gitarer og tunge trommer koser seg i et ellers iørefallende og tøft melodileie.

Mer seigt blir det i "Supernova", nok en låt i samme familie som Led Zeppelins "Kashmir". Noe masete, men den har sin funksjon på Karma som brobygger mellom de kjappe og rocka låtene til de mer rolige.

For ballader finns det selvsagt. Og de kommer på rekke og rad, med "After All This Time" der Kip Wingers vokal får fritt spillerom, og senere i den voldsomme avslutningen med "Witness" der Reb Beach (Dokken, Whitesnake, Night Ranger, Alice Cooper) får lire av seg det han har på hjertet gjennom en to minutters gitarorgasme.

Karma er 43 spreke rockeminutter for 80-talls entusiaster, og de finnes jo definitivt der ute.

I mars neste er Winger headliner på Rock The Boat.


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.