Winger: Karma

Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.


Karma er andre album etter gjenforeningen, og Kip Winger har beholdt de fleste av profilene i bandet. Forrige utgivelse, IV (2006), var i snilleste laget, men på Karma sparkes det der det skal sparkes.

Og det er i refrengene og i gitararbeidet, noe "Deal With The Devil" og "Stone Cold Killer" beviser. Videre tar de gamle heltene steget videre med litt mer smarte "Come A Little Closer" der nedstemte gitarer og tunge trommer koser seg i et ellers iørefallende og tøft melodileie.

Mer seigt blir det i "Supernova", nok en låt i samme familie som Led Zeppelins "Kashmir". Noe masete, men den har sin funksjon på Karma som brobygger mellom de kjappe og rocka låtene til de mer rolige.

For ballader finns det selvsagt. Og de kommer på rekke og rad, med "After All This Time" der Kip Wingers vokal får fritt spillerom, og senere i den voldsomme avslutningen med "Witness" der Reb Beach (Dokken, Whitesnake, Night Ranger, Alice Cooper) får lire av seg det han har på hjertet gjennom en to minutters gitarorgasme.

Karma er 43 spreke rockeminutter for 80-talls entusiaster, og de finnes jo definitivt der ute.

I mars neste er Winger headliner på Rock The Boat.


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.