Winger: Karma

Kip Winger hadde alt. Låtene, looksen og en gitarhelt ved navn Reb Beach. Så kom 90-tallet, da festen var slutt for alle med hårspray og spandexbukser. I 2009 har døren vært på gløtt mer enn lenge nok til at hårvennlige band har returnert, og Winger er en av gutta igjen.


Karma er andre album etter gjenforeningen, og Kip Winger har beholdt de fleste av profilene i bandet. Forrige utgivelse, IV (2006), var i snilleste laget, men på Karma sparkes det der det skal sparkes.

Og det er i refrengene og i gitararbeidet, noe "Deal With The Devil" og "Stone Cold Killer" beviser. Videre tar de gamle heltene steget videre med litt mer smarte "Come A Little Closer" der nedstemte gitarer og tunge trommer koser seg i et ellers iørefallende og tøft melodileie.

Mer seigt blir det i "Supernova", nok en låt i samme familie som Led Zeppelins "Kashmir". Noe masete, men den har sin funksjon på Karma som brobygger mellom de kjappe og rocka låtene til de mer rolige.

For ballader finns det selvsagt. Og de kommer på rekke og rad, med "After All This Time" der Kip Wingers vokal får fritt spillerom, og senere i den voldsomme avslutningen med "Witness" der Reb Beach (Dokken, Whitesnake, Night Ranger, Alice Cooper) får lire av seg det han har på hjertet gjennom en to minutters gitarorgasme.

Karma er 43 spreke rockeminutter for 80-talls entusiaster, og de finnes jo definitivt der ute.

I mars neste er Winger headliner på Rock The Boat.


Del på Facebook | Del på Bluesky

SRF: Melodiøs "feelgood" med Winger

(19.06.10) (Sölvesborg/PULS): Metallica kastet dartpiler på plakater av ham under innspillingen av "The Black Album", men i 2010 har Kip Winger full kontroll på den melodiøse delen av den litt tyngre rocken. Med "Karma" har de aldri vært tyngre, og på Sweden Rock viste de definitivt "good karma".


Rock The Boat: Party like it’s 1989!

(24.03.10) Rock The Boat er en minifestival til havs. I år, som de tidligere årene arrangementet har funnet sted, har danskebåten stått som vertskap for noen hundretalls tilhengere av hardrock – som har forlatt fast grunn for å høre norske og internasjonale band rocke på bøljan blå. Og gøy er det.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.