William Hut: Silent Hum

Bergensernes gullstrupe William Hut er igjen albumklar. "Silent Hum" er mer av det samme, men det er jo akkurat det vi vil ha.


Nightfall ble et gjennombrudd, med Universal i ryggen og "Take It Easy" i førersetet. Silent Hum innehar mange av de samme kvalitetene, kanskje utenom det opplagte radiosingle-valget.

"My Female Queen" åpner i et nydelig lydlandskap av strykere og myk produksjon. Mer strenger blir det i "Geek", som kan være et radiovalg. Også "Soulcity House" er en fengende og smakfullt arrangert låt. Andre låter, som "Streets of Harvest", når ikke like langt - men er likefullt låter som ikke drar ned totalinntrykket av plata.

Det er ikke spart noe på arrangementene, og less is more er ikke uttrykket som ligger nærmest når man skal totalvurdere Silent Hum. Avslutningen "Clouds" er unntaket; en vakker låt der Huts vokale klang får styre skuta omtrent helt alene. Innspilt i Nashville, og produsert av Lambchops egne Mark Nevers og Bjørn Bunes er albumet et broderskap mellom Norge og USA både på musiker- og produksjonssiden.

William Hut låter som ingen andre her til lands. Hans særegenhet ligger i stemmen, men godt oppkledd med god produksjon og flinke musikere rundt seg er William Hut et navn som også burde klinge godt i utlandet. Silent Hum burde ikke være noen bremsekloss i så måte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Som vanlig – pure pop fra William Hut

(15.02.24) Kan vi være enig om at han har landets peneste guttestemme?


William Hut: Nightfall

(16.02.07) Bergenseren med den silkemyke stemmen når ut til et stadig større publikum. Hans andre album "Nightfall" har sågar fått heftig rotering i form av tv-reklame, og da er veien som regel kort til suksess.


Hovefestivalen slipper flere navn

(25.01.07) Toffen og resten av gjengen i Hovefestivalen ligger ikke på latsiden, og presenterte i dag 5 nye artister som er klare for sommerens festival. Og her burde det være noe for enhver smak.


William Hut: Days To Remember

(25.10.04) William Hut kniver med Aksel Henie om å være den mest hardarbeidende mannen i norsk showbiz dette året. For andre gang på åtte måneder er den tidligere Poor Rich Ones-vokalisten ute med ny plate; denne gangen har han lagt den amerikanske countrytradisjonen under lupe, som han gransker med klarøyde, egenartete vestlandsblikk.


William Hut: Versus The End Of Fashion Park

(20.01.04) William Huts nye soloalbum representerer et høyst nødvendig motstykke til den ellers utslitte skranglemoten som hersker blant norske singer-songwritere om dagen. Særlig når mannen med landets mest behagelige poprøst løfter seg opp på melodinivå med "tvillingvokalist" Richard Holmsen i Delaware, føles "Versus The End of Fashion Park" som et verdig tilskudd i platesamlingen.


William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.


William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren


William Hut: Road Star Doolittle

(10.08.01) William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.