William Hut: Silent Hum

Bergensernes gullstrupe William Hut er igjen albumklar. "Silent Hum" er mer av det samme, men det er jo akkurat det vi vil ha.


Nightfall ble et gjennombrudd, med Universal i ryggen og "Take It Easy" i førersetet. Silent Hum innehar mange av de samme kvalitetene, kanskje utenom det opplagte radiosingle-valget.

"My Female Queen" åpner i et nydelig lydlandskap av strykere og myk produksjon. Mer strenger blir det i "Geek", som kan være et radiovalg. Også "Soulcity House" er en fengende og smakfullt arrangert låt. Andre låter, som "Streets of Harvest", når ikke like langt - men er likefullt låter som ikke drar ned totalinntrykket av plata.

Det er ikke spart noe på arrangementene, og less is more er ikke uttrykket som ligger nærmest når man skal totalvurdere Silent Hum. Avslutningen "Clouds" er unntaket; en vakker låt der Huts vokale klang får styre skuta omtrent helt alene. Innspilt i Nashville, og produsert av Lambchops egne Mark Nevers og Bjørn Bunes er albumet et broderskap mellom Norge og USA både på musiker- og produksjonssiden.

William Hut låter som ingen andre her til lands. Hans særegenhet ligger i stemmen, men godt oppkledd med god produksjon og flinke musikere rundt seg er William Hut et navn som også burde klinge godt i utlandet. Silent Hum burde ikke være noen bremsekloss i så måte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Som vanlig – pure pop fra William Hut

(15.02.24) Kan vi være enig om at han har landets peneste guttestemme?


William Hut: Nightfall

(16.02.07) Bergenseren med den silkemyke stemmen når ut til et stadig større publikum. Hans andre album "Nightfall" har sågar fått heftig rotering i form av tv-reklame, og da er veien som regel kort til suksess.


Hovefestivalen slipper flere navn

(25.01.07) Toffen og resten av gjengen i Hovefestivalen ligger ikke på latsiden, og presenterte i dag 5 nye artister som er klare for sommerens festival. Og her burde det være noe for enhver smak.


William Hut: Days To Remember

(25.10.04) William Hut kniver med Aksel Henie om å være den mest hardarbeidende mannen i norsk showbiz dette året. For andre gang på åtte måneder er den tidligere Poor Rich Ones-vokalisten ute med ny plate; denne gangen har han lagt den amerikanske countrytradisjonen under lupe, som han gransker med klarøyde, egenartete vestlandsblikk.


William Hut: Versus The End Of Fashion Park

(20.01.04) William Huts nye soloalbum representerer et høyst nødvendig motstykke til den ellers utslitte skranglemoten som hersker blant norske singer-songwritere om dagen. Særlig når mannen med landets mest behagelige poprøst løfter seg opp på melodinivå med "tvillingvokalist" Richard Holmsen i Delaware, føles "Versus The End of Fashion Park" som et verdig tilskudd i platesamlingen.


William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.


William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren


William Hut: Road Star Doolittle

(10.08.01) William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.