William Hut: Nightfall

Bergenseren med den silkemyke stemmen når ut til et stadig større publikum. Hans andre album "Nightfall" har sågar fått heftig rotering i form av tv-reklame, og da er veien som regel kort til suksess.


Når det er sagt, høy tv-rotasjon er langt ifra ensbetydende med kvalitet. I tilfellet William Hut er det dog heldigvis ok saker det reklameres for. "Nightfall" er nemlig et tidvis fint album, om enn noe kjedelig i lengden.

Han fyrer like godt av de store kanonene på rekke og rad fra start. "You Might Thrill Me", "Take It Easy" og "Nightfall" er et meget solid trekløver som alle befinner seg på albumets tre første posisjoner. Dermed skulle en tro at det blir litt vrient å opprettholde kvaliteten videre utover, og det stemmer dessverre. Resten av albumet er så absolutt fint, men
de helt store låtene mangler. Unntakene er "Eclipse" og "Falling Star", mens resten av låtene rett og slett mangler litt edge. Den gode melodi dukker for sjelden opp, og dermed blir resultatet aldri annet enn småpent.

Likevel er det akkurat nok til at albumet bikker over middels, men litt mer kreativitet på låtskriversiden ønskes til neste møte med William Hut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Som vanlig – pure pop fra William Hut

(15.02.24) Kan vi være enig om at han har landets peneste guttestemme?


William Hut: Silent Hum

(03.04.09) Bergensernes gullstrupe William Hut er igjen albumklar. "Silent Hum" er mer av det samme, men det er jo akkurat det vi vil ha.


Hovefestivalen slipper flere navn

(25.01.07) Toffen og resten av gjengen i Hovefestivalen ligger ikke på latsiden, og presenterte i dag 5 nye artister som er klare for sommerens festival. Og her burde det være noe for enhver smak.


William Hut: Days To Remember

(25.10.04) William Hut kniver med Aksel Henie om å være den mest hardarbeidende mannen i norsk showbiz dette året. For andre gang på åtte måneder er den tidligere Poor Rich Ones-vokalisten ute med ny plate; denne gangen har han lagt den amerikanske countrytradisjonen under lupe, som han gransker med klarøyde, egenartete vestlandsblikk.


William Hut: Versus The End Of Fashion Park

(20.01.04) William Huts nye soloalbum representerer et høyst nødvendig motstykke til den ellers utslitte skranglemoten som hersker blant norske singer-songwritere om dagen. Særlig når mannen med landets mest behagelige poprøst løfter seg opp på melodinivå med "tvillingvokalist" Richard Holmsen i Delaware, føles "Versus The End of Fashion Park" som et verdig tilskudd i platesamlingen.


William Hut: Delikat Øya-nachspiel

(12.08.01) (Oslo/PULS): Etter en Øyafestival som for undertegnede fortonet seg som verdens undergang, da han lurt nok stilte i t-skjorte og ryggsekk uten ekstra klær, var det en særdeles god opplevelse å entre John Dee seinere på kvelden. Askil Holm og William Hut fra Poor Rich Ones, hadde med seg fire strykere på scenen, og leverte en intim og behagelig konsert som virkelig fikk varmet sjela hos de frammøtte.


William Hut med Lisa Germano i baklomma

(10.08.01) William Hut (aka Willy Marhaug fra Poor Rich Ones) har nettopp sluppet skiva Road Star Doolittle, PULS tok en prat med ham om den, om Poor Rich Ones og en hel rekke andre ting på en Oslopub en ettermiddag på sensommeren


William Hut: Road Star Doolittle

(10.08.01) William Hut er et pseudonym for vokalist Willy Marhaug i Poor Rich Ones. Road Star Doolittle er hans lille sideprosjekt, opprinnelig tenkt for hjemmebruk, men som ble utvidet til en helhjertet plateinnspilling med hjelp av folk som Magnet, Pedro-Carmona Alvarez (Sister Sonny), Pluto (Sister Sonny), Espen Mellingen (Ai Phoenix) og Bjørn Bunes (Poor Rich Ones).


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.