Vamp: St. Mandag
Det er vel ingen andre norske band som er på sin tredje vokalist drøye 15 år inn i sin karriere. Vamp er det, men overlevelsesgrunnlaget bygger på solide plater. St. Mandag er intet unntak.
Paul Hansen (fra bandet Cortina) er mannen som eier stemmen som skal bringe Vamp videre, og forfølgeren etter Jan Ingvar Toft og Vidar Johnsen er et godt valg.
På "Velkommen Inn" er til tross for Øyvind Stavelands hissige fiolinger Vamp kanskje nærmere Kaizers Orchestra enn noen gang, og "Alt I Orden" er ikke spesielt langt unna den heller. Videre er "På Bredden" en nydelig låt i mer beherskede musikalske landskap, mens "Ta Meg Med" er låten som skal få Vamp til å eksistere videre også for radiolytterne.
Til tross for opp- og nedturer i karrieren, Vamp har fremdeles mye på hjertet, og de har en stor vilje til å formidle det. St. Mandag er en metafor på en ny start, som første dagen i uken - og altså første album med et nytt Vamp. Men det er ikke så nytt som at de mister sitt trofaste publikum, men desto er det tilstrekkelig nytt til at Vamp kan fenge flere. Kanskje til og med verve noen fra Kaizers-fansen, for Vamp har brodd nok til å rive og røske i instrumentene når anledningen byr seg.
Paul Hansen viser at han har sertifikat på melankoli på "Avsted" og fornøyelige "Kanskje, Kanskje Ikkje", men også han har stemmekapasitet så det holder i "Tvangstankar". Kanskje er han den vokalisten med mest spennvidde av alle, da han tar vare på de rolige øyeblikkene (som for eksempel nydelige "Aldri") til å gi jernet på mer fandenivolske låter som eksempelvis "Velkommen Inn".
Vamp lever fortsatt, og de har all grunn til å leve i nuet.
Del på Facebook | Del på Bluesky