Vamp i beste velgående
(Oslo/PULS): I verste fall hadde det handlet om å overleve, men Vamp har så visst fotfeste fremdeles. Det som i utgangspunktet er en signingsferd med nytt mannskap er i praksis en omreisende maktdemonstrasjon. Vamp har kanskje aldri vært bedre.
Vamp / /
Vamp sine nye fjes teller så visst ikke bare vokalist Paul Hansen alene, selv om han har prydet det meste som har vært av redaksjonelt stoff i samband med bandets ellevte album St. Mandag. I rekkene finnes også flere blad Staveland også, som kanskje imponerte aller mest på Rockefeller søndag.
 TORBJØRN ØKLAND: Det meste av strenger, pluss trompet! Foto: Odd Inge Rand. |
Man hadde antageligvis ikke fått jobb i Vamp om man hadde behersket kun ett instrument. Men i tillegg til at alle synger, spiller Calle Apeland alt av basser, Torbjørn Økland spiller alt av andre strenger og trompet, og Øyvind Staveland spiller trekkspill, fløyte og fiolin. Sønn Odin Staveland er ikke snauere, og trakterer trommer, piano og trekkspill i tillegg til at han omtrent hypnotiserte det andre utsolgte Rockefeller på to dager med fantastisk vokal. Birger Mistereggen lagde mye trolsk stemning med perkusjonen sin, og Paul Hansen overbeviste langt på vei med både melankolske og mer intense låter.
På "Tvangstankar" var imidlertid unge Odin Staveland fantastisk, men på "Men Går Eg Øve Engene" er det nesten vanskelig å beskrive annet enn at det nok ikke var et eneste tørt øye i den fullsatte salen. "Me drive på grensa til barnearbeid i Vamp nå" sa Øyvind Staveland og så seg rundt. Og de tre originalmedlemmene i Vamp lot virkelig barna i bandet få utfolde seg via fenglende rytmer i "Alt I Orden" til Paul Hansens melankolske magi i "Denne Uro".
 ØYVIND STAVELAND: Felebuen fikk gjennomgå på "Månemannen". Foto: Odd Inge Rand. |
Det betyr imidlertid ikke at gamlegutta var statister. På "Sitte Å Tenke" var Vamp like fandenivolsk som alltid, og på "Månemannen" bedrev Øyvind Staveland og Torbjørn Økland omtrent heksekunst på instrumentene sine til publikums store nytelse. I et vidt spekter av en konsert med låter fra kjeller til tak intensitetsmessig var det også rom for de fengende "Ta Meg Med" og de gode gamle "Ingeborg", "Brista Eller Bera" og avslutningsvis "Hønsahus". Og selvfølgelig var ikke "Tir'na Noir" glemt heller, hvis noen hadde fryktet akkurat det.
Vamp er i 2008 en sekstett med nytt blod og nytt liv. I tillegg til de tre originalmedlemmene er bandet meget forsterket med en ny generasjon av særdeles dyktige og anvendelige musikere. Og vi får vel også være enig med Øyvind Staveland om at ingen Vamp-vokalist har sunget "God Morgen, Søster" penere enn Paul Hansen. Når det er sagt bør Odin Staveland få pene julegaver fra Vamp-ledelsen i år, for prestasjonen på Rockefeller denne kvelden er verdt et gjennomsnittlig norsk julegavebudsjett alene.
 PAUL HANSEN: Ex-Cortina vokalisten gjør "God Morgen, Søster" bedre enn noen. Foto: Odd Inge Rand. |
Del på Facebook | Del på Bluesky
Vamp: I Full Symfoni II
(26.10.10) Vamps «I Full Symfoni» fra 2006 ble en stor suksess. Det burde også kapittel 2 bli.