Robert Plant & Alison Krauss: Raising Sand

Ingressen trenger ikke å være altfor lang i denne omtalen. Den kan egentlig bare kortes ned til en enkelt setning; Robert Plant og Alison Krauss har levert et av årets absolutte høydepunkter.


Sjangermessig kan albumet best karakteriseres som Folk Rock, men det er også tydelige elementer av Bluegrass, Country og Blues, hvilket tyder på at samarbeidet mellom Plant og Krauss har vært særdeles fruktbart. Begge artistene har satt sitt preg på lydbildet, med masse inspirasjon og innspill fra produsent T Bone Burnett, som ved siden av produksjonen også bidrar med mesteparten av gitaren og bassen på låtene. En kombinasjon av disse tre legendene er alt som skal til for å skape et album som etter mitt skjønn bør få klassiker status.

Låt materialet er en parademarsj med solide låter fra noen av sjangerens desidert beste låtskrivere. ”Polly Come Home” av Gene Clark, ”Nothin” skrevet av Townes Van Zandt og ”Stick With Me Baby” av Mel Tillis trenger neppe noen nærmere introduksjon. Det er også spesielt gledelig at en låt skrevet av Robert Plant og tidligere Led Zeppelin gitarist Jimmy Page også har fått sneket seg med. ”Please Read The Letter”står ikke tilbake for noen av de andre låtene som er med her, og det er tydelig at Led Zeppelin kunne gjort stor suksess med et Folk Rock album.

Samspillet mellom Krauss og Plant er intet mindre enn imponerende. De fleste vil nok ikke identifisere Robert Plant som Country vokalist, men til dette fungerer stemmen hans utmerket. Og det står det virkelig respekt av når man skal måle den opp i mot Alison Krauss fantastiske vokal. Det er heller ingenting å si på samspillet hva gjelder kombinasjonen av koring og solist. Begge artistene utfyller hverandre til de grader i alle partier av albumet.

Det er viktig å understreke at man ikke trenger å være bereist innenfor Folk Rock eller Country sjangeren for å svelge dette albumet. Til tross for de klare elementene som spesifiserer sjangeren, er albumet veldig tiltalende. Det er derfor ingen grunn til å holde seg unna Raising Sand, og uansett hva type musikk man foretrekker, er det umulig å ikke forelske seg i dette albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robert Plant – i særklasse

(30.09.25) Leiter du etter hypermoderne, men likevel klassisk folkemusikk av typen folk rock? Robert Plant kommer deg til unnsetning.


Plant & Krauss holder stø kurs

(03.12.21) Alison Krauss er ikke komfortabel med digitale spillelister. Derfor brenner hun CD-er som hun kan spille i bilen. En dag kom “Quattro (World Drifts In)” med det Tucson, Arizona-baserte Tex-Mex m.m.-inspirerte indie-bandet Calexico på. Krauss teksta Robert Plant, produsent T-Bone Burnett blei kontakta og dermed var arbeidet med oppfølgeren til”Raising Sand” i gang.


Robert Plant og Alison Krauss til Hamar og Bergen

(19.11.21) Det er 12 år siden sist de turnerte. Nå er de klar for utendørskonserter, og skal altså både til Hamar og til Bergen.


Nytt album fra Robert Plant og Alison Krauss

(12.08.21) Robert Plant og Alison Krauss har vært i studio. «Raise The Roof» kommer 19. november.


Noen kan dette med å eldes med stil

(26.10.17) Robert Plant holder koken – uten å hvile på laurbærene fra tida i Led Zeppelin.


Robert Plant: Band Of Joy

(22.09.10) Robert Plant nærmer seg en slags musikalsk globetrotter på sine eldre dager. På egne ben etter at samarbeidet med Alison Krauss strandet, tar han oss nå med videre bakover i musikkhistorien for å utforske og tolke egne favoritter.


Robert Plant og Alison Krauss til Oslo og Bergen

(14.12.07) Duoen har mottatt strålende kritikker for sitt samarbeidsprosjekt med tittelen "Raising Sand". Søndag 18. mai i Oslo Spektrum og mandag 19. Mai 2008 i Bergenshallen er datoene som er satt av til radarparet Plant & Krauss.


En smak av Led Zeppelin

(08.11.02) (Oslo/PULS): Mange gikk nok til konsert med Robert Plant med ganske nøytrale forventninger etter et par middels konserter her til lands de siste årene. Neste gang bør de imidlertid ha store forventninger, for dette besøket av legenden vil huskes.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.