En smak av Led Zeppelin

(Oslo/PULS): Mange gikk nok til konsert med Robert Plant med ganske nøytrale forventninger etter et par middels konserter her til lands de siste årene. Neste gang bør de imidlertid ha store forventninger, for dette besøket av legenden vil huskes.


Robert Plant / /


Dreamland er faktisk av mange sagt til å være mannens beste soloalbum, selv om han har laget bare to av ti låter på den. Men for de som koser seg jevnlig med Physical Grafitti og b-siden på Led Zeppelin III har Dreamland passe psykedeliske og akustiske stemninger.

Og en totalt omgjort versjon av Hendrix' "Hey Joe" åpnet ballet foran et smekkfullt Rockefeller. Og det skulle ikke mange sekundene til før vi kunne slå fast at stemmen skulle holde. For selv om Plant er på samme alder som Ian Gillan fra Deep Purple er det ikke tvil om hvem som har bevart stemmebåndene best.

Dermed ble det også en kveld for Zeppelin-fans. Og julekvelden var nær når vi allerede som andre låt fikk servert et av de feteste gitar-riffene i historien, nemlig 31 år gamle "Four Sticks".

Dreamland-låten "Morning Dew" og Fate Of Nations' "Down To The Sea" fulgte, og vi befant oss i rolige omgivelser med Plants fornuftig utvalgte repertoar. En nydelig versjon av nok en Zeppelin-klassiker, "Going To California", var et høydepunkt i denne avdelingen med fyldig allsang fra Torggatas voksne publikum.

Heldigvis ville Robert Plant rocke mer, og en nærmest ekstatisk versjon av "Ramble On" fra superskiva Led Zeppelin II ble selvfølgelig hjertelig mottatt. Her ble det også plass til Dreamlands åpninglåt også, den tøffe "Funny In My Mind (I Believe I'm Fixin' To Die)".


ROBERT PLANT: Helt sjef ( )

Bandet, som besto av samme mannskap som på platen, gjorde en god jobb som backingband for Robert Plant. For det var nettopp det de var, og ikke individualister som skulle vise seg frem. Plant er sjefen, og sånn er det. Men kompetente folk hadde han utvilsomt med seg.

Etter en lang og deilig versjon av "Babe I'm Gonna Leave You" gikk Robert Plant i garderoben, men publikumet hadde fått smaken av Led Zeppelin så det holdt. Derfor er det vel ikke nødvendig å beskrive stemningen når "Whole Lotta Love" tonet ut av høyttalerne. Det var rett og slett magi av ypperste merke.

Som soloartist er Robert Plant på denne turnéen en soloartist som beveger seg meget fornuftig mellom fortid og nåtid. Det hjelper å ha en bra skive i bagasjen, og når vi på toppen fikk servert fem gamle klassikere fra Zeppelin-perioden må man kalle det full pott.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robert Plant – i særklasse

(30.09.25) Leiter du etter hypermoderne, men likevel klassisk folkemusikk av typen folk rock? Robert Plant kommer deg til unnsetning.


Plant & Krauss holder stø kurs

(03.12.21) Alison Krauss er ikke komfortabel med digitale spillelister. Derfor brenner hun CD-er som hun kan spille i bilen. En dag kom “Quattro (World Drifts In)” med det Tucson, Arizona-baserte Tex-Mex m.m.-inspirerte indie-bandet Calexico på. Krauss teksta Robert Plant, produsent T-Bone Burnett blei kontakta og dermed var arbeidet med oppfølgeren til”Raising Sand” i gang.


Robert Plant og Alison Krauss til Hamar og Bergen

(19.11.21) Det er 12 år siden sist de turnerte. Nå er de klar for utendørskonserter, og skal altså både til Hamar og til Bergen.


Nytt album fra Robert Plant og Alison Krauss

(12.08.21) Robert Plant og Alison Krauss har vært i studio. «Raise The Roof» kommer 19. november.


Noen kan dette med å eldes med stil

(26.10.17) Robert Plant holder koken – uten å hvile på laurbærene fra tida i Led Zeppelin.


Robert Plant: Band Of Joy

(22.09.10) Robert Plant nærmer seg en slags musikalsk globetrotter på sine eldre dager. På egne ben etter at samarbeidet med Alison Krauss strandet, tar han oss nå med videre bakover i musikkhistorien for å utforske og tolke egne favoritter.


Robert Plant og Alison Krauss til Oslo og Bergen

(14.12.07) Duoen har mottatt strålende kritikker for sitt samarbeidsprosjekt med tittelen "Raising Sand". Søndag 18. mai i Oslo Spektrum og mandag 19. Mai 2008 i Bergenshallen er datoene som er satt av til radarparet Plant & Krauss.


Robert Plant & Alison Krauss: Raising Sand

(09.12.07) Ingressen trenger ikke å være altfor lang i denne omtalen. Den kan egentlig bare kortes ned til en enkelt setning; Robert Plant og Alison Krauss har levert et av årets absolutte høydepunkter.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.