Iron & Wine: The Shepherd's Dog

Bak navnet Iron & Wine finner man folk-rock artisten Sam Beam. Denne skjeggete karen tråkker rundt i samme omgangskrets som gutta i Calexico og sannelig har han vel ikke også fått noen av dem med seg på sin siste skive ”The Shepherd’s Dog”. Dette er noe så rart som moderne folk-rock med et lite hint av elektronika som virkelig vokser for hver gang man hører den.


Sam Beam gir raskt assosiasjoner til artister som Nick Drake, Kings Of Convenience og Elliot Smith med sin lavmælte og behagelige vokal. Låtene innehar sterke tekster og melodier som drives fram av et beskjedent arrangement som igjen gir albumet en helt spesiell stemning.

En av de desidert beste låtene er ”White Tooth Man” som stikker seg ut med sin distinkte, tostemte vokal. ”House By The Sea” og ”Wolves (Song of the Shepherd's Dog)” er begge låter som viser et låtskrivertalent av de sjeldne. Førstesingelen ”Boy With A Coin” er selve kronen på verket av et album som definitivt fortjener all ros det kan få. Det er nemlig noe urørt og ekte over dette albumet og denne artisten som ikke får en til å sette det i hylla med det første.

Om du har lyst til å se Iron & Wine etter all denne rosen, så spiller bandet den 23.januar 2008 på Rockefeller i Oslo. I følge deres hjemmeside har Sam Beam med seg Sarah Beam (fiolin, vokal), LeRoy Bach (tangenter, gitar), Chad Taylor (trommer), Matt Lux (bass), Patrick McKinney (gitar), Paul Niehaus (pedal steel gitar) og Ben Massaralla (slagverk) med seg på scenen denne kvelden. Disse er alle kjente navn for fans av bl.a Calexico, Isotope 217 og Lambchop. Om du har muligheten til å gå så finnes det få grunner til å bli hjemme akkurat denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Calexico og Iron and Wine til Rockefeller

(07.12.05) Det ligger an til å bli en stor americana-aften på arbeidernes dag. 1. mai neste år står nemlig både Calexico og Iron and Wine på Rockefellers scene.


Iron & Wine: Our Endless Numbered Days

(18.05.04) Den underlige filmlæreren Sam Beam fra Miami beskriver meningen med livet - kjærlighet og lykke - så hjertet mitt nesten brenner opp: "she says, if I leave before you, darlig / don't you waste me in the ground / I lay smiling like our sleeping children / one of us will die inside these arms /eyes wide open, naked as we came / one will spread our ashes around the yard".


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!