The Grand: The Grand

En av dette fjordrike landets desiderte beste bluesgitarister, Amund Maarud, har stablet sammen bandet The Grand. Med denne selvtitulerte skiva flørter de hemningsløst med rocken som sjanger og referansene drar seg så å si fra Hank til Hendrix. Her serveres rocken innpakket i en skitten og drivende god pakke som nok vil treffe de aller fleste rett i rockehjertet.


Åpningssporet ”Keep It Coming” er i samme gate som White Stripes (med overlegent bedre tromming) og representerer en forholdsvis myk start på skiva. Andresporet Freeloader ble også gitt ut på den kritikerroste Ep’n ”The Grand EP” og her øser gutta av alt de har å komme med; En hissig tamburin (det finnes!), kubjelle, pianosoloer, trommesoloer, bassoloer og et riffregn uten like.

Stakkatolåta ”Remedy” fører raskt tankene til kongene av ørkenrocken; Queens Of The Stone Age. Dette er en knalltøff låt hvor broder Henrik Maarud virkelig får pisket trommeskinnene så treverket knirker. Verset venter rolig før stormen av et orgel og åpne akkorder smeller til på refrenget, klassisk og herregud så flott!

En såkalt musikkviter fortalte meg en gang at alle akkordkombinasjoner allerede var brukt opp i løpet av historiens mange innspillinger, og at all rock derfor låt kjedelig i hans ører. Så hva gjør man da? Jo, man spiller det samme som folk har gjort før men bare i en annen rekkefølge og med en god dose feeling, som Maarud & Co.

For dette er overhodet ikke revolusjonerende eller originalt på noen som helst måte, men The Grand har levert en skive så solid og tro til rocken at det er en fryd for øret hele veien. Det eneste ankepunktet er at lyden er litt vel grumsete på enkelte spor og at den med fordel kunne åpnes opp en smule. Men dette er alt i alt et sterkt debutalbum fra The Grand og får du muligheten til å se dette lokomotivet av et band nær deg, så gjør det.

”I Need A Remedy! So Won’t You Give It To Me!”


Del på Facebook | Del på Bluesky

Buicken må holdes på veien!

(28.04.22) Det ryktes det at Buicken nå rygges inn i garasjen for godt. Det må ikke skje.


Amund Maarud - midt i americana

(09.03.22) Det er en nytelse å følge karrieren til Amund Maarud.


Amund Maarud: Dirt

(18.11.12) Dirt er et bra og dekkende navn for denne skiva. Amund Maarud er tilbake med møkkete og grumsete blues, som om det skulle vært snakk om et garasjerockbluesband med finesse. Han har til og med gitt Dirt et coverbilde av seg selv med et mer rufsete utseende enn tidligere. Redder han norsk bluesrock?


Amund Maarud: Electric

(14.09.11) Ingen direkte bluesmann lenger. Men for en rock’n’roller han er!


Buktafestivalen 2008: Dag 2

(05.08.08) Det fine med festival er at ikke all moroa er ferdig i løpet av én kveld. Årets Buktafestival kunne dermed skilte med ikke mindre enn 3 dager med forlystelse, der dag 2 skulle vise seg å bli en av de sterkeste rent musikalsk sett.


Norwegian Wood Dag 3: Veterantreff i Frognerbadet

(19.06.05) (Oslo/PULS): Endelig kom solen for fullt, og den dagen alderssnittet var definitivt høyest i Frognerbadet ble en strålende en. Crosby, Stills og Nash ble en høydare for de fremmøtte, men før den tid ble det både opp- og nedturer. Rapport fra dag 3 følger.


Amund Maarud: Commotion

(13.05.04) Regjerende norsk mester i bluesgitar, Amund Maarud, er på banen med sitt andre solo-album. Det kommer temmelig nøyaktig året etter debuten - og et og annet tyder på at han i framtida burde ha litt mindre hastverk. Du er ikke 25 ennå, Amund - du har god tid!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.