Hove 07 - Cansei De Ser Sexy

Brasilianerne fra Sao Paolo dro i gang et meget bra show i striregnet på hovedscenen. Vokalist og fargeklatt Lovefoxx hadde publikum i sin hule hånd og varmet kalde og våte festivalgjengere med sin utstråling og sjarm.


Cansei De Ser Sexy (BRA) / /


Det seksmanns store bandet spilte sin electrorock med sjarmerende skjev engelsk og beats som fikk alle til nikke på hodet akkurat som i filmen One Night At The Roxbury. Maken til publikumstekke skal man lete lenger etter og Lovefoxxx og resten av bandet visste tydeligvis hva de gjorde. Kanskje ikke så rart når de tidliger har turnert med band som Ladytron, Diplo, Basement Jaxx og The 1990s.

Det eneste ankepunktet å finne på denne konserten var pausene mellom låtene som til tider ble litt lange. Det virket som om bandet ikke alltid visste når de skulle starte låtene, men trommis og eneste hane i flokken Adriano la til tider inn Veto og talte opp uten protester fra resten.

Konsertens høydepunkt var låta Alcohol Failed Reha... med refrenget: Do You Wanna Drink Some Alcohol som gikk rett hjem hos de oppmøtte ved Hovedscenen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hove 07 - Bright Eyes

(30.06.07) Et uskyldskledt Bright Eyes stod for avslutningen på onsdagens fabelaktige musikkprogram på Hovefestivalen. Og en kunne ikke hatt en bedre avslutning enn dette. Conor Oberst har blitt en habil liveartist i løpet av de siste årene, og gjorde igjen sine saker utmerket.


Hove 07 - Queens Of The Stone Age

(30.06.07) Josh Homme & Co inntok Hovedscenen med skarpladde gitarer og med et forventningsfullt Hovepublikum foran seg. Med et rykende ferskt album ute i disse dager, og tidligere utgivelser som Songs For The Deaf og Rated R er det litt av en backkatalog denne gjengen har å vise til.


Hove 07 - Arcade Fire

(30.06.07) Det meste er egentlig sagt og skrevet om Arcade Fires briljante konsert onsdagen på Hovefestivalen. Likevel, vi slenger oss på hylekoret og utroper denne gigen til festivalens ubestridte høydepunkt.


Hove 07 - Me First And The Gimme Gimmes

(29.06.07) Coverbandet over alle coverband hadde det riktig så gøy på scenen og spilte en konsert av den morsomme typen og ikke nødvendigvis den beste musikalsk sett. Kvartetten var likt kledd med grønne skjorter, svarte bukser og gitarer med gull-finish. De er mestere på ironi og fremførte klassikere ikledd punkrytmer så inderlig at publikum brøt ut i latter med jevne mellomrom. "This next song is a cover" og andre typer tørre vitser fra et selvironisk coverband gikk rett hjem hos flere.


Hove 07 - Incubus

(29.06.07) Bandet har glimtet med sitt fravær av spennende musikk i det siste, men konsertformatet takler de særdeles godt. Dette var bandets første konsert i Norge noensinne og forhåpentligvis blir det ikke den siste, dette var nemlig bra.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.